Direktoratet har levert høringsinnspill til utredningen om fremtidens fiskerikontroll. Nye teknologiske løsninger skal bidra til å møte kravene om korrekt registrering av fisket og dertil også annen informasjon som markeder og myndigheter stiller. Målet er at man skal fjerne mulighetene til å jukse.

– Vi mener utredningen vil være sentral og retningsgivende for utviklingen av den norske ressurskontrollen. Den gir et solid grunnlag for å innføre tiltak som vil styrke etterlevelsen av fiskerilovgivningen og sikre norsk fisk adgang til viktige markeder, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Fiskeridirektoratet mener at man vil spare store kostnader ved at dokumentasjonen fra fisket vil minke behov for kontroll og håndheving. Ressurskontrollen defineres slik:

«Summen av de tiltak som bidrar til å nå målet om høsting av marine ressurser i samsvar med nasjonale og internasjonale reguleringer. Det vil si at ressurskontrollen skal sikre etterlevelse av regelverket og dermed bidra til like rammevilkår for næringsaktørene».

Direktoratet mener at fangsten bør registreres så snart fisken er om bord. Inntil man har teknologi som kan beregne dette, vil fangstene måtte bli registrert ved landing som i dag.

- I tillegg til den nevnte usikkerheten med tanke på registrering av det faktiske ressursuttaket, medfører også adgang til å sløye bunnfisk før den veies en vesentlig kompliserende faktor for kontroll med landingen, samt håndhevelse av registrerte avvik. Problemet er at vekten som registreres på sluttseddelen ikke samsvarer med fiskens faktiske vekt. Dette er en vesentlig problemstilling i fisket etter torsk ettersom den faktiske omregningsfaktoren fra sløyd/hodekappet til rund vekt varierer kraftig gjennom året. Dermed skapes rom både for bevisst og ubevisst feilregistrering av ressursuttaket, skriver Fiskeridirektoratet i sitt høringssvar.

I utredningen foreslås det derfor å utvikle et automatisert dokumentasjonssystem for norsk fiskerinæring.

Utredningen «Framtidens fiskerikontroll» (NOU 2019:21) ble levert i november i fjor. Utvalget hadde i oppdrag å gi råd om innretningen av den nasjonale kontrollen med fiskerinæringen med vekt på bruk av teknologi, myndighetenes organisering og endringer i regelverk.

Høringsfristen var 4. mars.

– Vi deler også utvalgets vurdering om at et reguleringsregime som er forebyggende i sin innretning er det mest effektive for å nå målet om etterlevelse, sier Holmefjord.

Målet er at systemet skal gi fiskerinæringen et effektivt verktøy for å dokumentere ressursuttak, miljøavtrykk og fiskens videre gang gjennom verdikjeden til forbruker.

– Skal vi lykkes, må utfordringene med manglende verifiserbar dokumentasjon håndteres. Her må Norge gå foran om vi skal utnytte fellesskapets ressurser optimalt, sier Holmefjord.

Fiskeridirektoratet peker i sitt høringssvar på at det vil være avgjørende at data hentes direkte fra primærkilden ved bruk av ulike teknologiske løsninger som gir verifiserbare og dokumenterte data som ikke kan manipuleres, og som gjøres tilgjengelig for myndighetene.

– Dette er essensielle komponenter i å etablere et reguleringsregime som er utformet slik at det hindrer omgåelse, sier Holmefjord.

Hun peker på at et slik system vil øke etterlevelsen, og gi tilgang til de de best betalte markedene.

– Veien dit vil ikke være enkel, men vi tror at det skal være mulig å nå et mål om å utvikle et slikt system i samarbeid med norsk fiskerinæring, sier Holmefjord.