I prosjektet skal forskerne ta i bruk såkalt tjenestedesign rundt juksa som redskap. Det mener de vil både skape gode opplevelser for brukerne av juksafanget fisk samt kunne bidra til å forbedre sikkerheten i og omdømmet til den norske juksaflåten.

Ryggraden langs kysten

Forskningsprosjektet som har fått navnet «AFO-JIGG» er nå i oppstartsfasen, melder universitetet på sine nettsider. Gjennom prosjektet vil forskere i samarbeid med partnere fra industrien ta for seg en rekke aspekter ved den norske juksaflåten, i hele kjeden fra sjøen til leverandørledd, framgår det av artikkelen.

Utgangspunktet for prosjektet er at små kystfartøyene i århundrer har vært ryggraden i Norges fiskeindustri, i gode så vel som dårlige tider.

- Endringer i lover og reguleringer, et nytt økonomisk klima og økende globalisering, favoriserer imidlertid stordrift og videreforedling av fisk i utlandet. Utviklingen har ført til en stor nedgang i kystflåten, inkludert juksabåtene, som nå ofte opererer med kun én person om bord. Tøffere tider betyr også tøffere arbeidsvilkår for de som nå jobber alene.

Forskere med et øye for fremtiden til norske kystfiskerier: Roger Larsen, fiskeriteknolog, Melania Borit, jurist og fiskeriforvalter, og Jorge Santos, fiskeribiolog. Foto: Privat

I prosjektet vil man ta for seg de kritiske punktene juksafiskerne gjennomgår.

– De har lange og harde dager under hovedsesongen for skrei, og når en slitsom arbeidsdag er på hell er det lett å gjøre feil. I prosjektet vil vi se på kritiske punkter i arbeidet og teste endringer som kan bidra til å øke sikkerheten om bord, forteller Roger Larsen, fiskeriteknolog ved Norges fiskerihøgskole.

Brukerne i sentrum

Prosjektet skal også fokusere på brukerne. Forskningsprosjektet har som utgangspunkt at Juksaflåten leverer fisk med høy kvalitet. Men på reisen fra hav til havn er det mange muligheter for å gjøre tilpasninger i prosessen som ytterligere kan øke kvaliteten på og verdien av det som leveres i land, mener forskerne.

– Tjenestedesign handler om å sette brukerne av en tjeneste i fokus. Sammen med samarbeidspartnere på området vil vi lete etter løsninger som appellerer både til konsumentene og fiskerne. Det kan være teknologiske, operasjonelle, markedsorienterte og til og med organisatoriske endringer i måten juksaflåten opererer på. Det er ofte i skjæringspunktet mellom forskjellige behov man finner de beste løsningene. Poenget er at vi og industrien skal bidra til å åpne for annerledes måter å tenke på enn hva vi klarer å forestille oss nå. Ved å ta i bruk tjenestedesign vil vi forsøke å gi en nedprioritert sektor det som ledere i serviceindustrien allerede implementerer med suksess, sier Jorge Santos.

I samarbeid med fiskerne

Unviersitetet melder at aor å gå i dybden på det forskerne beskriver som et stort potensial i juksaflåten, skal det hentes ekspertise fra flere disipliner og næringen selv til forskningsprosjektet.

Forskere som hentes inn må ha grunnleggende vitenskapelig kunnskap på ulike områder og samtidig omfattende ekspertise på et spesifikt område, en kombinasjon kjent som «T-shaped skills profile.

Fiskerisektoren, og særlig fiskerne, vil være involvert fra starten; i planleggingen, driften og implementeringen av forskningen.

– Både vi og våre partnere, som er spesialister i tjenestedesign, mener kvalitetsservice best utvikles i samarbeid med alle relevante aktører, sier prosjektkoordinator Melania Borit – og hun legger til:

– Sammen vil vi identifisere de alternative fremtidsutsiktene for næringen og ta grep for å komme dit næringen og samfunnet vil. Sammen kan vi også identifisere plutselige eksterne hendelser som kan treffe miljøet, flåten eller markedet. På denne måte kan vi også forberede oss på å redusere ulempene for industrien, miljøet og samfunnet.

Prosjektet skal koordineres av Norges fiskerihøgskole ved UiT og mottar støtte fra Forskningsrådet.