Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim sier utviklingen med at representanter fra primærnæringene mister innflytelse i folkevalgte organer er tidstypisk, melder Nationen.

Relativt sett har Nord-Norge den største representasjonen, av sine drøyt 1800 representanter har 140 primærnæringsbakgrunn.

6,6 prosent av representantene i landets kommunestyrer jobber med landbruk, jordbruk eller fiske. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tallene har gått nedover fra ni prosent i 2003 til åtte i 2007 og valget i 2011 6,6 prosent.

- Vi ser at folk med høyere utdanning og bystatus blir stadig mer dominerende i det politiske bildet, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU i Trondheim til Nationen.

Jenssen sier at det på samme tid blir stadig flere profesjonelle politikere, folk som ikke har noe annet arbeid ved siden av. Han tror ikke dette nødvendigvis er en gunstig utvikling.

- Jeg syns det er viktig at politikerne gjenspeiler folket, slik også vårt demokrati er lagt opp. Dette innebærer at alle yrkesgrupper i større eller mindre grad er representert.

Generalsekretær Per Gunnar Skorge i Norges Bondelag er ikke nevneverdig bekymret for utviklingen. Andelen jord-, skogbrukere og fiskere i den yrkesaktive delen av befolkningen er nå under tre prosent.

- Når vi da utgjør over seks prosent av kommunestyremedlemmene er vi fortsatt overrepresentert, sier han.

Han sier at landbruksfolk tradisjonelt har vært flinke til å engasjere seg politisk.

- Landbruket er veldig godt organisert, så mange har tatt erfaringene hjemmefra med seg inn i politikken. Det er vi veldig glade for, sier Skorge.

Selv om han mener at landbruket fortsatt er godt representert, har han ingen problemer med å forestille seg hvorfor stadig flere faller fra.

- Den mest åpenbare årsaken er at stadig færre driver i primærnæringene i Norge. Dessuten tror jeg lite tid og dårlig økonomi er en viktig faktor. De fleste bønder har rett og slett verken tid eller overskudd til å drive med politikk i tillegg, sier Skorge.