Det melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Fisk på larvestadiet kan svømme eller drive med havstrømmene langt av garde fra gytestedet til der de vokser opp. Dei små larvene orienterer seg blant annet etter lyd, lukt og elektromagnetiske signal.

Drivkamrene er utformet slik at fiskelarvene skal kunne drive og svømme slik de naturlig ville gjort i fjorden, mens sensorer og kamera registrerer adferden deres. Foto: Havforskningsinstituttet

Om de blir forstyrret på denne farefulle ferda, kan det påvirke hvor de havner – og dermed sjansene de har til å overleve.

– Hvis de har uflaks kan de ende opp et sted der det er lite mat og mange rovdyr, sier postdoktor Alessandro Cresci ved Havforskningsinstituttet (HI).

Laga bråk i fjorden

Saman med kollega Howard Browman på HI sin forskningsstasjon på Austevoll leder Cresci de unike studiene av om støyen fra vindturbiner kan ha en slik effekt. Våren og sommeren 2021 tok forskerne med seg 120 torskelarver og diverse høyteknologisk utstyr på feltforsøk i Bjørnafjorden.

Prosjektet er ledet fra forskningsstasjonen Austevoll, og forsøkene ble gjort i Bjørnafjorden. Fra venstre: Forsker Howard Browman, senioringeniør Guosong Zhang og forsker Carline Durif. Foto: Havforskningsinstituttet

Larvene ble satt ut i spesialdesignede drivkamre, der de fikk drive fritt i sitt naturlige miljø. Sensorer i kamrene registrerte adferden til de millimeterstore larvene. Så satte forskerne ut spesielle «høytalere» som gjenskapte den lavfrekvente støyen fra vindturbinene i drift.

Målet til forskerne er å se om det er noen forskjell i adferden til larvene med og uten denne støyen.

– Det er to aspekt ved adferda vi ser spesielt på. Det ene er om larvene endrer svømmeretningen; blir de tiltrukket av lyden, eller svømmer de bort fra den? Det andre er om støyen gjør at de endrer fart og akselerasjon, sier Alessandro Cresci.

Vanskelig å lage realistiske forhold

Cresci og kollegene hans har tidligere gjort flere studier på adferden til fiskelarver under nøye kontrollerte laboratorieforhold. En slik forsøksdesign var ikke et alternativ for denne studien.

Lydprojektorene som ble brukt i forsøket, var spesialbestilt fra Canada. Dette måtte avansert teknologi til for å gjenskape den konstante, lavfrekvente lyden fra vindturbiner i fjorden.

Den avanserte lydprojektoren av merket CBASS ble spesialbestilt fra selskapet Geospectrum i Canada. Foto: Havforskningsinstituttet

– Det er utfordrende å studere virkningen av lyder fra vindparker på fiskelarver, fordi det er umulig å gjenskape slike lavfrekvente lyder i laboratoriemiljø. Lydbildet ville aldri matche det du finner i virkeligheten, sier Cresci.

Årsaken er at lydbølger sprer seg mye lenger i vann enn i luften. I en tank ville lyden bli endret og forsterket ved å sprette fram og tilbake mellom veggene.

For å kunne gjenskape et realistisk lydbilde i sjøen, måtte forskerne spesialbestilte avanserte lydprojektorer fra Canada.

Registrerte partikkelrørsler

I tillegg til lydprojektor og hydrofon – en mikrofon til bruk under vann – hadde forskerne også med seg en unik partikkelbevegelsessensor. Den registrerer de ørsmå rørslene som lydbølger skaper i vannet i tre dimensjoner.

Partikkelbevegelse er et eget aspekt av lyd, ved siden av lydtrykk som er det som blir fanga av en mikrofon eller hydrofon. I motsetning til lydtrykk, er partikkelbevegelse retningsbestemt.

– Partikkelbevegelsen er den komponenten av lyd som fisken er mest var for. Det er også det som gjør at fisken kan vite hvor lyden kommer fra, forklarer Cresci.

Neste steg

Forskerne er nå i gang med analyser av data de samlet inn under forsøkene. Samtidig planlegger de nye forsøk, denne gongen med hyselarver. Dei første resultatene fra studien er forventtet å bli publisert i løpet av 2022.

Partikkelbevegelsessensoren, også den fra Geospectrum, registrerer bevegelsene til vannmolekylene i tre dimensjoner. Foto: Havforskningsinstituttet

Prosjektet er en del av ei større satsning ved instituttet på mulige miljøeffekter av havbasert vindkraft, med mål om å støtte kunnskapsbaserte råd til myndigheter og industri. Her er det fremdeles mange ubesvarte spørsmål – ikke minst når det gjelder effekter på de sårbare tidlige livsstadiene til fisk.

For eksempel er turbiner koblet sammen med undersjøiske kabler som skaper magnetiske og elektromagnetiske felt. Prosjektet skal også undersøke mulige effekter av slike kabler: Tiltrekker kablene seg fiskelarver? Endrer de svømmingen til larvene?

– Utviklingen av havvindindustrien er i gang og det skjer raskt. Derfor er det et stort behov for svar på virkningen av turbiner på marine økosystem, sier Cresci.