Rundt 800 garn, cirka 100 kongekrabbeteiner, rundt 38.000 meter tauverk/line, ca 6.000 meter vaier, 1 trål, 1 snurrevad, 2.000 meter snurrevadtau og betydelige mengder av komponenter fra trål som lin, bobbins, og tråldører.

Dette er utbyttet etter Fiskeridirektoratets årlige opprenskingstokt. Årets tokt ble gjennomført med ringnotfartøyet «Vendla», og avsluttet 24. september.

I sin pressemelding etter toktet skriver direktoratet at mens kystfiskeflåten blir stadig bedre til å rapportere tap av fiskeredskaper, kan det virke som om havfiskeflåten har hatt en negativ utvikling. Under årets tokt er det registrert en økende dumping av trålvaier og ulike komponenter fra trål.

Årets opprenskingstokt ble foretatt langs norskekysten fra grensen mot Russland til Runde på Sunnmøre . De rundt 800 garna som ble fjernet tilsvarer bortimot 25 kilometer med garn. Mengden fisk og skalldyr i garna varierer med alder og havdyp, men garnlenker med nesten 4000 kg fisk eller 1000 skaldyr er et trist syn, slår direktoratet fast.

– Den negative effekten av slike garn reduseres betydelig ved at Norge har et godt og velfungerende system for både melding om og fjerning av tapte fiskeredskaper, og nær 90 prosent av redskapene vi hentet opp stammer fra innmeldte posisjoner fra fiskerne, sier seniorrådgiver og toktleder Gjermund Langedal ved utviklingsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Til tross for perioder med sterk kuling, tre stormer og en liten orkan, ble soknearbeidet bare avbrutt noen få timer. Resultatet fra årets tokt er godt, mens mengden «avfall» som ble losset ved toktslutt var rekordlite. Årsaken til dette er rett og slett at en stadig større andel av redskapene som tas opp, leveres tilbake til eier underveis på toktet.

– Aldri før er det levert tilbake mer fiskeredskaper til fiskerne enn i 2018. Til tider henger sjarkene nærmest på slep for å få sine redskaper tilbake og dette er derfor god sirkulær økonomi, sier Langedal.

Garn og kongekrabbeteiner har høyest prioritet i opprenskingen fordi disse redskapene gir størst risiko for såkalt spøkelsesfiske. Alle tapte eller dumpede redskaper utgjør i tillegg til spøkelsesfiske også en potensiell fare for ytterligere tap ved fasthekting av disse. Derfor er årlig opprensking svært viktig.

– Resultatet taler for seg selv, og det viser hvor viktig årlig opprensking er. Selv om det også tas opp en god del fiskeredskaper gjennom ordningen «Fishing for litter» synes dette ikke å ha noen innvirkning på resultat for vårt årlige opprenskingstokt. Dette kan nok begrunnes med at vi all hovedsak har fokus på «ferskvaren» for å redusere faren for spøkelsesfiske, sier Langedal.

– I en tid hvor marin forsøpling får stadig økende oppmerksomhet er det nedslående å finne vaier og snurrevadtau til større fartøy som er dumpet nylig. Isolert sett utgjør dette kanskje ikke den største faren, men det utgjør en betydelig fare for line- og garn. Dette er uholdbart og burde høre fortiden til, sier Langedal.

Gjennom det nordiske prosjektet Clean Nordic Oceans som Fiskeridirektoratet leder, utveksles kunnskap i Norden om hvordan tap av fiskeredskap kan reduseres og samtidig øke gjenfinning og mottak av tapte redskaper.

For øke både kunnskap og forståelse rundt tap av fiskeredskap samt opprensking har Fiskeridirektoratet fått laget en film som du kan se på YouTube.

Flere filmer vil bli lagt ut på nettet i slutten av oktober.