Sintef gjorde en lignende øvelse i 2009, og nå har de oppdatert den såkalte livsløpsanalysen av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og krabbe med tall fra 2017.
Livsløpsanalayse er et verktøy som brukes for å visualisere hvilke påvirkninger forskjellige produkter kan ha på natur og miljø og hvor og hvordan man kan redusere miljøpåvirkningen fra produktene.
- Det har vært stor oppmerksomhet fra tallene fra den forrige rapporten, og mange har etterlyst en oppdatering forteller prosjektleder Ulf Winther fra Sintef Ocean.
Dødelighet trekker ned
I studien ser man både på utslippet ved landing av villfisk og slakting av oppdrettsfisk, samt sluttresultatet når maten er fremme i markedet hos forbrukeren.
Når målingen gjøres ved levering til fiskemottak eller lakseslakteri, er det oppdrettslaksen som kommer dårligst ut. Dette mye grunnet den energi- og transportkrevende prosessen med å fremstille laksefôr.
I rapporten skriver Sintef at mye av dette forverres av laksenæringas dødelighetsproblemer knyttet til lus og annen sykdom. Fisk som har spist energikrevende oppdrettsfôr uten å bli et omsettelig produkt slår hardt ut i statistikken.
Plantefôr
I tillegg er ikke forskyvningen mot mer plantebasert fôr av det gode, skriver Ulf Winther i sitt sammendrag.
- I løpet av de siste ti årene har det skjedd en forskyvning i fiskedietten mot et fôr som er om lag 70 prosent plantebasert, en utvikling som ikke nødvendigvis er positiv sett fra et klimaperspektiv, hvis det som erstatter marine råvarer er brasiliansk soya. Endring i sammensetning, av fôret utgjør det største potensialet for å redusere laksens karbonavtrykk, sier Ulf Winther
Havreker verst i fangst
Ved ankomst slakteri har laksen et CO2-avtrykk på 0,2 kilo per kilo fisk. Til sammenligning har torsk bare 0,04 kg utslipp ved kaikanten, og sild og makrell bare 0,02 kg.
Den verste villfangede arten er reker, som har et snitt på 0,24 kilo CO2 per kilo landet produkt, og kongekrabbe med 0,14 kg CO2.
Rapporten slår fast at det er store variasjoner internt mellom fangstmetoder og ulike fartøystørrelser, for eksempel mellom kystreketrålere og havgående trålere, samt mellom juksasjarker, store kystnotbåter og havgående trålere.
Levende flyfrakt
Det er først når transporten frem til markedet tas med at tallene begynner å bli virkelig store. Ikke uventet er det dårlig klimabutikk å frakte levende skalldyr til den andre siden av kloden. 28,6 kilo CO2 går med for hvert kilo kongekrabbe som leveres til kunde i Seol, Korea.
Nest verst kommer fersk laks til Shanghai i Kina ut, med 20,2 kilo CO2 per kilo produkt til forbruker.
Dernest er det mange ulike varianter av oppdrettslaks som scorer dårlig, med mellom 7 og 9 kilo CO2 per levert kilo produkt, mens ulike former for villfanget hvitfisk og og pelagisk fisk ligger under 2,5 kilo CO2 per levert kilo produkt.
Ikke uventet er det dårligst miljøbutikk å sende torsk til Kina for filetering, for deretter å selge den i europeiske markeder, så det er denne virksomheten som topper med 2,5 kg, mot salg av frossen sild i Øst-Europa som ligger på bunn med bare 1,1 kg CO2 per kilo levert vare.
Fortsatt bedre enn biff
I studien har forskerne også sammenlignet klimasporet fra norsk sjømat med husdyr fra europeisk jordbruk. Sammenligningen mot europeisk jordbruk er gjort fordi norsk sjømat i hovedsak blir eksportert til det europeiske markedet, forklarer Ulf Winther.
I denne sammenligningen slår Sintef fast at det fortsatt er rødt kjøtt som topper, med 1 kg CO2 per produsert kilo kjøtt, med kylling som beste alternativ med 0,16 kg CO2 per produsert kilo.
Faktaeksempel om CO2-mengder:
Forbruk av en liter diesel fører til utslipp av 2,66 kg CO2. Vekten som slippes ut er vesentlig høyere enn den forbrukte drivstoffvekten fordi karbonet i drivstoffet slår seg sammen med oksygenet.
CO2-utslippet varierer noe med de ulike typene drivstoff. For eksempel tilsvarer forbruk av en liter flybensin 2,5 kg CO2, og en liter bilbensin 2,32 kg CO2.