Vi gjengir her Fredriksens tale i sin helhet:
Du kan også se video-overføring av talen her
Det er en glede for meg å ønske dere alle velkommen til årsmøte i Nordland Fylkes Fiskarlag.
Vi har i år heldigvis ikke hatt dødsfall blant våre medlemmer som skyldes uhell på havet. Det er svært gledelig å kunne registrere at det er en positiv utvikling når det gjelder ulykker der liv går tapt. La oss håpe denne utviklingen fortsetter slik at vi i framtiden også kan konstatere at ulykker ikke har krevd menneskeliv.
Vi har likevel hatt dødsfall i vår medlemsmasse fordi livet når sin naturlige slutt. Uten å nevne navn skal vi vise respekt og minnes de av våre fiskere som har gått bort det siste året. Det gjør vi med ett minutts stillhet. (Alle reiser seg).
Status i næringen
Jeg konstaterer at det jevnt over går godt i norsk fiskerinæring. Spesielt gjelder dette for hvitfisksektoren der torsken utmerker seg, mens en på seien sliter med å oppnå akseptable priser.
Hvorfor er seiprisen så lav? Jeg tror at det må til et skikkelig markedsarbeid for å fremheve denne fiskens egenskaper, og derved heve prisen på den. Norges Råfisklag gjør på mange måter en god jobb, men seien må det nå tas tak i og da gjerne i fellesskap med Sjømatrådet.
I pelagisk sektor er bildet et annet, og spesielt butter det imot i sildesektoren hvor en på de 3 viktigste artene ser en reduksjon av bestanden som igjen fører til en lavere TAC enn det vi har hatt de siste årene.
Det som er uheldig er at det synes som at forskerne ikke har god nok oversikt over disse bestandene. Et eksempel på det er først en oppskriving av makrellbestanden i fjor, men der sjokket kom etter sommerens makrelltokt der det ble målt en reduksjon på 40 % i den totale biomassen og 30 % i antall individer. Det vil ganske sikkert føre til en merkbar reduksjon i TAC til neste år.
Nedgangen i kvote på Nordsjøsild blir også sterkt merkbar i 2019 der tilrådingen er 291.000 tonn mot avtalt kvote for i år på 600.000 tonn.
Med et lite unntak for makrell ser vi også at pris oppnådd for fiskerne heller ikke er noe å skryte av. Alt i alt kan en derfor ikke tegne et særlig positivt bilde for pelagisk sektor.
Når det er sagt så registrerer jeg at det ikke er særlig godt forhandlingsklima mellom Norges Sildesalgslag og Sjømat Norge og det har vært mye uenighet bl. a under prisforhandlingene. Dette har også noe å gjøre med grunnlaget for fastsettingen av de dynamiske minsteprisene spesielt på sild. Nordland Fylkes Fiskarlag har tidligere bedt Sildesalgslaget om å sørge for å få justert det som skal være grunnlaget for minsteprisene. Sildelaget har tatt det videre, men Sjømat Norge har vært veldig steil i forhold til å endre kriteriene.
Reguleringer
Når det gjelder regulering av de enkelte fiskeriene har en etter hvert kommet inn i et godt spor der det tas hensyn til det store flertallet i flåten. Et par unntak fra det gode sporet er fisket i åpen gruppe. I denne gruppa har en fått et overfiske så stort at det nesten ikke finnes ord. Til tross for advarsler fra aktørene og råd fra forvaltningen valgte daværende fiskeriminister å fastsette for høye maksimalkvoter.
Når det gjelder deltakelsen i åpen gruppe er den uten tvil alt for stor. Både vi og andre har kommet opp med forslag til tiltak for blant annet å redusere deltakelsen og fiskepresset i gruppa.
Myndighetene må ta grep og jeg ser frem til at det finnes en god løsning på denne utfordringen slik at åpen gruppe også i fortsettelsen kan fungere som en rekrutteringsarena for ungdom som vil inn i fiskerinæringen som båteier.
Det andre er alle avsetningene av torsk til såkalte gode formål. Dette er etter hvert et så stort kvantum at det utgjør en meget merkbar reduksjon på den kvoten hvert enkelt fartøy tildeles til det direkte fisket av torsk. Spørsmålet er om det ikke hadde vært bedre at all torsken ble fordelt ut på flåten etter den ordinære fordelingsnøkkelen slik at hver og en kunne husholdere med sine egne kvoter. Dette ville også ha gitt større verdiskaping, en ville ha unngått å fiske store mengder kysttorsk og ikke minst ville en unngått at en fikk en uheldig beskatning av små torsk ved Bjørnøya.
Et annet prinsipp som må legges til grunn er at alle avsetninger bør være en viss prosentandel av norsk totalkvote og at denne står fast over år inntil de reduseres eller avvikles.
Så har det vært mye fokus på reguleringene i Lofoten under vinterfisket etter at det ikke lenger er mulig å få til en ordning med havdeling og oppsyn. Det å ikke ha full havdeling har nok sine fordeler i form av at en totalt sett får en bedre utnyttelse av havområdene, men på den andre siden så synes det til sine tider som at havdeling er nødvendig for at alle fartøy og redskapstyper skal få komme til på feltene der fisken befinner seg.
For tiden drøftes det et reguleringsopplegg for Lofoten som innebærer at en del tiltak kommer til å bli satt i verk. Det er Fiskeridirektoratets ansvar at alle deltakende fartøy får rom til å fiske, men vi som fiskere har også et ansvar for å få ting til å fungere.
Strukturkvoter
Spørsmålet om strukturkvoter for flåten under 11 meter har stått sentralt dette året etter at Nærings- og fiskeridepartementet sendte saken på høring sist vinter. Etter en høringsrunde blant de lokale fiskarlaga endte styret opp med å si et fortsatt tydelig nei til struktur i fartøygruppen under 11 meter.
Da landsstyret behandlet saken så fikk vi ikke gehør for vårt syn fordi landsstyret følte seg forpliktet til å stå på et tidligere landsmøtevedtak og mente at de ikke kunne komme utenom det. Hvis det var slik at landsmøtevedtaket skulle opprettholdes så burde saken vært tatt direkte til landsstyret da det var bortkastet energi å høre medlemslaga.
Jeg har imidlertid den oppfatningen at landsstyret skulle ha fristilt seg fra et vedtak som var 2,5 år gammelt. Landsstyret burde i stedet tatt inn over seg de erfaringer en har høstet med strukturkvoter og endringer i fiskeripolitikken og rammebetingelsene for øvrig og drøftet saken ut fra det samt ut fra innspill fra medlemslaga.
Ulovligheter i fiskerinæringen
Til tider har media vært preget av påstander om at fiskerinæringen er en juksenæring.
Når slike påstander kommer fra representanter for forvaltningen og Økokrim må en i det minste kunne forvente at disse kan underbygges.
For næringen, for fiskerne og for fiskeindustrien har det vært tungt å være vitne til at slike påstander slenges ut uten at det finnes noe dokumentasjon. I stedet for å komme med påstander må næringen og forvaltningen jobbe målrettet sammen for å få luket ut eventuelle juksemakere. En ting må være krystallklart, Nordland Fylkes Fiskarlag aksepterer ikke noen form for juks. Det er derfor meget bra at Nærings- og fiskeridepartementet har nedsatt en kommisjon som skal gå i dybden på dette med omgåelser av fiskerilovgivningen og jeg håper at vi etter hvert kan få klarlagt hva som er status i denne saken.
Nordland Fylkes Fiskarlag har sendt et fyldig innspill til kommisjonen som en håper blir vektlagt når de kommer i gang med arbeidet sitt.
Fartøyinstruks
Fra årsskiftet er det omkring 2000 sjarker som skal ha på plass en fartøyinstruks. Det er bare et fåtall av disse som allerede har fått gjennomført den nødvendige jobben med fartøyet for å dokumentere at dette oppfyller forskriftens krav til bl. a stabilitet og redningsmidler. De som ikke får gjort dette innen årsskiftet er henvist til å drive fjordfiske med de begrensninger som det legger på fiskeriaktiviteten.
Det er en del som har fremmet ønske om at en må få til en ytterligere utsettelse av fristen med å få dette på plass. Dette etter at de fleste av oss har hatt 5 år på oss til å få dette i orden. Når nå alle kommer rett før fristen utløper så har ikke de godkjente foretakene på langt nær kapasitet til å gå gjennom alle de fartøyene som må ha dette på plass innen årsskiftet.
Landsstyret i Norges Fiskarlag har nylig vedtatt at organisasjonen ikke skal fremme krav om ytterligere utsettelse. Dette med bakgrunn i sikkerheten til fiskerne og det rent prinsipielle i saken. Jeg forstår argumentasjonen til Norges Fiskarlag, men konsekvensen er at svært mange sjarker legges til kai, og det er ingen tjent med.
Det legges opp til styrebehandling av saken etter dette årsmøtet, og jeg vil ikke avvise at det kan bli bedt om en kort utsettelse for å få godkjenning på plass.
Marin forsøpling
Styret har også i år satt på dagsorden til årsmøtet en sak om marin forsøpling. Hvordan kan innsatsen styrkes for å forhindre marin forsøpling? spør vi om i den saken. Dere i årsmøtet må gi gode råd om hvordan fiskerne kan bidra. Jeg vet at mange er opptatt av saken, og gjerne gjør sitt til at forsøplingen minimeres, men jeg opplever også at viljen til å rydde opp etter andre, f. eks til å bidra under strandryddeaksjoner ikke er så stor. Imidlertid finnes det heldigvis hederlige unntak.
Det er i alle fall svært, svært viktig for fiskerinæringen at en bidrar til å forhindre forsøpling og at en bidrar i arbeidet med å få ryddet opp, også etter andre. Dette har også med bildet av fiskerinæringen å gjøre i markedsføringssammenheng.
En annen sak som i høy grad opptar meg og alle fiskerne er den miljøpåvirkningen oppdrettsnæringen har på miljøet i mange fjorder. Spesielt har det vært mye fokus på dumping av ulike avlusingsmidler som brukes på laks. Nå har vi nettopp fått en rapport på at det mest brukte middelet, hydrogenperoksid selv svært fortynnet har en dødelig effekt på reker. Dette er helt ny kunnskap i forhold til tidligere påstander fra ulikt hold om at stoffet raskt fortynnes samtidig som det omdannes til vann og oksygen.
NRK avslørte for noen uker siden at det ulovlig blir dumpet avlusingsvann i eller for nært gytefelt og reketrålfelt uten at dette har fått konsekvenser for de det gjelder. Aktører har innrømmet ulovlig dumping, men på tross av dette vil ikke Fiskeridirektoratet gi noen foretaksstraff. I flåteleddet blir selv små og ubetydelige brudd på fiskerilovgivningen straffet. Hvorfor blir ikke andre aktører også straffet ved lovbrudd?
Selv om bruken av avlusingsmidler har blitt redusert de siste årene er forbruket fortsatt høyt. Fiskeriministeren har signalisert at han ønsker å innføre et forbud mot dumping av lusemidler ved oppdrettsanlegg. Det synes jeg er et skritt i riktig retning fordi mange anlegg ligger nært opp til gytefelt og gyteområder. Dumping av avlusingsvann må skje langt unna områder der det drives fiske eller der fisk gyter. Dette må også gjelde de områdene som innbefatter Havforskningsinstituttet sine kartlegginger av gytefelt. Det betyr mye lenger unna enn 500 meter som har vært antydet. Jeg ser frem til at ministeren sender en slik sak på høring. Dette må også være et første steg på veien til et påbud om å ilandføre brukt lusevann.
Vi kan ikke lenger sitte å se på at forskningsrapporter som beviser negative miljøkonsekvenser ved dumping av avlusningsvann ignoreres av myndighetene.
Petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja
Vi er nå inne i den andre stortingsperioden der spørsmålet om konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har vært lagt bort. Det er jeg glad for. Det er mange som har arbeidet og argumentert mot konsekvensutredning. En av dem er Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja som jeg vil rette en stor takk til for innsatsen.
Jeg vil også si at jeg er svært glad for at ledelsen i Nordland Arbeiderparti og flere av deres lokallag nå sier nei til en konsekvensutredning av disse havområdene og at en er i ferd med å forlate det premisset som ble inngått på forrige årsmøte i partiet. Det står stor respekt av det å kunne innse at kursen må endres og at en må ta vare på de naturverdiene som ligger i området. Så tusen takk for det og så ser vi frem til at vårens årsmøte går inn for forslaget fra ledelsen
Jeg kan ikke si annet enn at vi nå skimter muligheten til et varig vern av disse områdene.
Endret organisasjonsstruktur
Avslutningsvis vil jeg si noen ord om den organisasjonsprosessen som Norges Fiskarlag nå er inne i. Vi har nå i et par år drøftet endret organisasjonsstruktur. Det begynner å nærme seg en konklusjon på hvorvidt vi skal gå videre på det arbeidet som er startet opp. Som vel de fleste har fått med seg så vedtok Landsmøtet i Norges Fiskarlag i fjor høst at det skal være 3 medlemslag i Norges Fiskarlag med lik representasjon inn til Landsmøtet og landsstyret.
Landsmøtet vedtok også at en skal være fri til å organisere seg hvor en vil, men at hver organisasjon skal ha et spesielt ansvar for deler av medlemsmassen.
Hva dette betyr er det uenighet om. Det skal nå startes et arbeid for å få til en felles tolkning av avsnittet.
Jeg mener det er fornuftig å få etablert større enheter som gjør at en får en mer slagkraftig organisasjon samtidig som en kan oppnå å få en bedre utnyttelse av de totale ressursene som en har til rådighet.
Derfor mener jeg det er fornuftig å fortsette arbeidet med et Nord-Norges fiskarlag.
Når det gjelder omorganiseringa av Norges Fiskarlag må de uenighetene som nevnt foran avklares, og en helhetlig finansieringsmodell må være på plass før en kan si ja eller nei.
Saken om endret organisasjonsstruktur skal drøftes i årsmøtet senere i dag og jeg ser frem til en avklarende debatt og et endelig standpunkt om vi går videre i forhold til det som Landsmøtet har vedtatt..
Avslutning
Avslutningsvis vil jeg takke styret for et godt samarbeid. Takk også til administrasjonen for deres innsats.
Takk også til alle andre som vi har samarbeidet med i året som har gått. For øvrig viser jeg til beretningen og erklærer med dette årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag 2018 for åpnet.
Lykke til med årsmøtet.