Sinne, frustrasjon og ei fiskerinæring holdt på gjerdet. I over to år har vi ventet på en kvotemelding som de fleste håpet eller fryktet skulle skape en ny vei gjennom vellinga.

I stedet kunne fiskeriministeren legge fram ei melding som fortsatt skriker etter viktige avklaringer og samtidig har skapt ennå flere spørsmål - som Myrseth galant overleverer påtenkte arbeidsutvalg.

Et av de store spørsmålene som havner i denne filen, er hvordan skal man skal håndtere kvotespørsmålet rundt de såkalte paragrafbåtene. Spørsmålet har vært lammende, både for fiskere som sitter med store strukturpakker og for skipsverftene langs kysten. Kvotemelding 2,0 slår fast at dagens lengdeinndeling skal danne basis for kvotene. Men i tillegg åpner meldingen for en diskusjon om heller å bruke lasteromsvolum som alternativt størrelsesmål. Dermed er spørsmålet på ingen måter løst.

Nå må fiskere som har sittet og ventet på avgjørelse før de kontraherer nybygg, i stedet vente på at et påtenkt arbeidsutvalg skal komme med sine anbefalinger. Deretter skal det nye høringsrunder til før saken kan sluttbehandles. Det vil ta tid. I verste fall kan det ta år før svarene er klar.

Et annet spørsmål som også vil få sitt eget arbeidsutvalg, er spørsmålet om et offentlig kvoteregister og som Riksrevisjonen etterlyste i sin melding. Også dette vil sannsynligvis ta år før det endelig er på plass.

Det holder ikke.

Næringen hadde store forventninger til at vi nå skulle få en kvotemelding som ga svar på alle spørsmål rundt framtidens fiskerinæring. Særlig var forventningene høye siden regjeringen hadde brukt over to år på å justere den gamle meldingen som av forrige fiskeriminister nærmest ble beskrevet som et makkverk. Forventningene til den nye meldingen var skyhøy siden fiskeriministeren hadde gått høyt ut og sagt at hun i stor grad vil holde en hånd over de minste i næringen.

Så kommer det en kvotemelding som med små justeringer kan signeres av alle parter. Derfor var det nok mange som ble svært overrasket over resultatet som fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth kunne legge fram i Tromsø fredag formiddag.

For dette er ei melding som stort sett samsvarer med holdningene som råder både i organisasjonene samt i de politiske partiene. Mest kontroversielt er forslaget om at åpen gruppe-kvoten nå skal tas fra toppen, det vil si rett fra den nasjonale totalkvoten. Fiskebåt har allerede gått ut med bred pensel ut mot dette forslaget og mener det vil koste hver eneste trålfisker 50.000 kroner.

Trålgruppen er i dag holdt utenfor når kvantumet til åpen gruppe fordeles. Men i regjeringens kvotemelding må også de bidra. Det betyr at trålgruppen i framtiden må stå for nesten en tredel av avsetningen til åpen gruppe. Det er nok et av punktene som vil skape de hardeste frontene i tiden som kommer.

Likevel er det ingen som har kommet med totalslakt av meldingen. De fleste kan nikke anerkjennende til de fleste punktene som ble lagt fram.

Samtidig fikk vi svært viktige avklaringer på hva som skal skje med samfiskeflåten. Her har spenningen vært til å ta og føle på. Nå kan de puste lettet ut, spesielt de som samfisker med seg selv. Det kan de fortsette med og slipper å holde to båter, fordi de vil få erstattet dagens ordning med id-kvoter.

Derfor er det denne gruppen tilsynelatende er vinnerne.

Mange hadde ventet at pliktkvotene skulle bli en del av kvotemeldingen og få en endelig avklaring. Men fiskeriministeren valgte kort og godt ikke å berøre disse kvotene som etter hvert har blitt svært omstridt. Hun tok heller ikke for seg fiskeindustriens behov, men framholdt i stedet at industriens behov får behandles i en annen melding. Det har fått produsentorganisasjonene til å sitte igjen med flere spørsmål enn svar.

Grunnrenten ble også avklart. Arbeiderpartiet akter ikke å innføre en slik skatt, men mener at næringen betaler en slik rente via arbeidsplasser de skaper langs kysten. Noe annet var vel for så vidt ikke ventet.

Så kan man spørre seg om alt støy og all verbal juling tidligere fiskeriminister Bjørnar Skjæran måtte tåle i påvente av at meldingen skulle bli ferdig, var verdt det.

Nei.

For dette er en melding som godt kunne ha bli lagt fram allerede i løpet av hundre dager som Skjæran antydet like etter at den forrige regjeringen var kastet på dør.

Så kunne de påtenkte arbeidsutvalgene i mellomtiden brukt de drøye to årene som har gått, til å gjøre seg ferdig oppgavene som de nå er påtenkt.