Dag Erlandsen

dag@kystogfjord.no

– Båten ligger ute for salg, og teiner for 300.000 er verdiløse. Det går mot økonomisk ruin, sier Sjo til Kyst og Fjord.

Sjo dro ens ærend fra hjemplassen Halsnøy i Hordaland til Kystfiskarlagets landsmøte i Svolvær nylig for å møte fiskeriminister Per Sandberg ansikt til ansikt og fortelle ham historien sin.

Det skjedde, fra landsmøtets talerstol. En sterk historie, som gjorde inntrykk på mange.

35 fiskere

Bak ham står 35 fiskere i samme situasjon, som har skrevet under på et opprop. De fleste av dem er ungdom, på vei inn i fiskerinæringa. Den yngste er 16 år, mange er mellom 18 og 25 år.

- Fiskerimyndighetene snakker varmt om rekrutteringstiltak og tilrettelegging for ungdom. Samtidig utestenger de oss fra selve grunnpillaren i ungdomsrekrutteringa for Vest- og Sørlandet, for å gi den samme muligheten til flerbåtrederier som har spekulert stort i å skaffe seg rettigheter som de nå kan selge videre. Det blir en ren selvmotsigelse.

- Jeg skjønner at ministeren må begrense leppefisket av hensyn til bestanden. Men dette hensynet kunne vært ivaretatt med en mindre inngripende metode, som ikke rammet ungdom på denne måten, sier han.

- Jeg mener dette er den mest brutale lukkingsprosessen Nærings- og Fiskeridepartementet noen gang har gjennomført.

Startet som 14-åring

Sjo startet som sesongfisker som 14-åring, på båten til onklene sine. Slik lærte han faget, og slik kom han fram til beslutninga om at det var fisker han ville bli. I juli 2016 kjøpte han sin første båt, med pengene han hadde tjent på leppefisket.

Utover høsten fisket 18-åringen med den lille snekka, i tillegg til at han var mannskap på en annen båt, alt mens han la planer om noe større. Han stiftet eget selskap i november, fikk lån fra Innovasjon Norge og kunne 2. januar signere på kjøpekontrakten som gjorde ham til eier av en 30-fots speedsjark til 2,7 millioner kroner. Deretter rigget han om båten for teinedrift og investerte i leppefiskteiner, totalt en kostnad på 400.000 kroner pluss moms. 80 prosent av inntektene skulle komme fra leppefisket, 20 prosent fra torskefisket i åpen gruppe.

Sjo gjorde nøyaktig som han hadde planlagt, og i en glad-reportasje i Fiskeribladet fortalte han om sin vei mot drømmen. Den unge rederen tok andre ungdommer i arbeid, i løpet av sommeren og høsten hadde han til sammen fem om bord, flere av dem var i gang med sin egen maritime utdanning.

Men fortsettelsen ble brutal.

6000 fisk

22. mars i år kom leppefiskreguleringen for 2018. Der ble fiskerne inndelt i en lukket gruppe og en åpen gruppe. 90 prosent av kvota ble tildelt lukket gruppe, resten gikk til åpen gruppe.

Skulle du delta i lukket gruppe, måtte du ha fisket og levert leppefisk til en verdi av over 50 000 kroner i to av årene 2014-2016. Det hadde skoleungdommen Sjo ikke gjort. Nå får han lov å fiske 6000 fisk, mens fartøykvota i lukket gruppe er på 45 000 leppefisk. Samtidig ble torskekvota i åpen gruppe satt så lavt at Sjo ikke fant det forsvarlig å dra nordover. Han har knapt hatt inntekt på båten dette året, og har fått store problemer med å betale lån og avdrag.

- Innovasjon Norge er en flott ordning som hjelper nyetablerere i gang, med lån på gode betingelser. Men også de skal ha pengene tilbake. Det kan bli vanskelig.

For historiebøkene

- Jeg mener myndighetene har vært alt for slepphent med de som åpenbart har spekulert i at dette fisket skulle lukkes. Flerbåtrederier har fylt båter med utenlandsk mannskap og levert med alle båtene på samme tid, mens forskriften krever at høvedsmannen personlig skal stå om bord ved levering. Men han kan jo ikke være på seks fartøyer samtidig. Nå ser vi at små plastbåter med adgang i lukket gruppe legges ut for salg til halvannen million kroner stykket.

- Selv har jeg fått ervervstillatelse for båten i januar 2017 der det heter at 80 prosent av inntekten skal komme fra leppefisket. Det kommer altså helt tydelig fram at jeg skulle fiske leppefisk med investeringen min, lenge før det var snakk om noen lukking, likevel er jeg utestengt med god margin. Det at Nærings- og Fiskeridepartementet har satt skjæringsfristen helt tilbake til 2015 er sterkt kritikkverdig, og helt urimelig for oss som har satsa i 2016 og før det blei varsla lukking 5. mai 2017.

- Aldri før har det vært utelatt en ordning som omfatter investeringer gjort før skjæringsfristen. Dette går ned i historiebøkene.