Når nye kvoter for vågehval skal fastsettes for de neste årene, er det fullt og helt opp til norske myndigheter å komme fram til et tall, etter at den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC i høst ikke ville komme med noe råd. Avgjørelsen tas av fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H).

På dagens hvalmøte i Svolvær sa professor Lars Walløe, leder av den norske delegasjonen i IWCs vitenskapskomité, at hans anbefaling til Aspaker er å sette kvota til 1286 dyr, samme som i år. Kvotene settes normalt for seks år av gangen, og Walløe ber Aspaker forlenge gjeldende periode med et ekstra år, og følgelig beholde kvota fra de siste årene.

Men Aspaker kan også velge å starte en ny periode, som om IWC likevel hadde kommet med et råd. Da vil tallet være 880 dyr. 130 av disse dyrene tildeles i Jan Mayen-sonen, og 750 på norskekysten og Svalbard. Det ble ikke fangstet i Jan Mayen-sonen i år, og trolig heller ikke de nærmeste årene.

880 dyr er «grunnkvota» i inneværende periode, som har blitt øket med 406 hval, fordi fangerne på ingen måte har tatt kvota. Dersom Aspaker velger å starte en ny periode, rykker fangerne tilbake til startstreken, på 880 dyr.

Fangsten inneværende år var på 731 dyr.

- Vi regner med at Aspaker lytter til Walløe. men også 880 dyr er til å leve med, sier leder i Norges Småkvalfangerlag, Truls Soløy.