Det er konklusjonen til Landsstyret i Norges Fiskarlag, som denne uka behandlet den økende bruken av utenlandsk arbeidskraft i fiskeflåten.

Norges Fiskarlag organiserer både båteiere og mannskap og behandlet saken om utenlandsk arbeidskraft senest under landsmøtet ifjor. De rekrutterte fiskerne kommer i første rekke fra Polen, Sverige, Litauen, Tyskland, Latvia.

Halvparten fra kysten

Siden Landsstyret først tok tak i de utfordringene som fulgte med den økende bruken av utenlandsk mannskap på norske fiskefartøy, er det satt i gang en rekke tiltak som har som mål å sikre bedre oversikt og kontroll med denne utviklingen. Landsstyret kan imidlertid konstatere at det samtidig er oppstått et økende press for å få utvidet adgang til å bemanne fiskefartøy med utenlandsk mannskap.

I henhold til dagens regelverk er det to begrensninger på adgangen til å benytte utenlandske fiskere på norske fiskefartøy. For det første skal båten ha norsk skipper. For det andre skal minst 50 prosent av mannskapet være bosatt i kystkommune eller nabokommune til kystkommune.

Konjunkturavhengig

- Tilgjengeligheten på mannskap vil alltid variere mellom de forskjellige fartøygruppene og driftsformene, avhengig av arbeidsforholdene om bord, og av lønnsevnen. I tillegg vil tilgangen på arbeidskraft alltid være konjunkturavhengig. Under høykonjunkturer vil det oppstå perioder med relativ knapphet på arbeidskraft, og tilsvarende: overskudd på arbeidskraft, med tilhørende arbeidsledighet, i lavkonjunkturperioder. Landsstyret kan, på bakgrunn av de momenter som her er nevnt, ikke se at det foreligger grunner som tilsier at det er behov for å gjøre endringer når det gjelder den omtalte 50 prosent-regelen for bruk av utenlandsk mannskap på norske fiskefartøy, heter det fra Landsstyret i Norges Fiskarlag.