De to norske fartøyen er en del av en internasjonal forskningslåte som tilsammen skal dekke fra 3 til 3.5 millioner kvadratkilometer av nordaust-Atlanteren, sier forsker Leif Nøttestad som skal være med på andre halvdel av toktet , altså fra juli til 3 august.

De tre andre fartøyene skal seile for forskere på Island, Grønland, Færøyene og EU, som skal bruke et dansk fartøy.

Som i de siste årene så er alt utstyr og tråler på de forskejllige fartøyen like slik at resulatene skal være lettere å samordne når forksningsrapportene skal legges frem for ICES for å etablere kvoteråd for neste år.

Makrellbestanden har ei enorm utbreiing i Atlanterhavet. Men dei siste åra har både utbreiinga og bestandsstorleiken hatt ein nedgåande trend; den har hatt ein tendens til å trekke ut av Grønlandske og Islandske farvatn, og vart funnen stadig meir nordleg i Norskehavet.

– Spesielt dei to siste åra var mykje av makrellen heilt nord i Jan Mayen-sonen og til dels sørvest ved Svalbard inn i Framstredet. Der rakk vi ikkje å følge makrellen til nullinja, altså til punktet det sluttar å vere makrell. Vi håpar å rekke det i år, seier Nøttestad. I fjor var forskernee helt oppe på 76 graden, så det er mulig de drar enda lenger nord i år, kanskje forbi Longyearbyen og inn i Framstredet, ifølge Nøttestad.

– No som det er manglande kvoteavtale om makrellen, og Norge ikkje får tilgang til å fiske bestanden i britisk sone, så vil det nok bli ekstra fokus og interesse i sommar frå makrellfiskarar mfl. på makrellens utbreiing i Norskehavet, seier Nøttestad.

I første del av toktet vil Eros ta en mer vestlig rute mens Vendla følger kysten. Hvis mulig skal det også prøves på å kartlegge makrellen innenfor fjordlinjene i Lofoten. Det har vært etterspurt fra fiskeriorganisasjonene.

I år skal det også prøves utstyr fra Deep Vision, som har kamera og programvare som skal kunne lengdemåle og identifiserer fisken uten å ta den om bord. Les mer om teknologien på TEKFISK her:

Fartøya registrerer også fleire andre fiskeslag med ekkolodd, hovudsakleg norsk vårgytande sild og kolmule. Desse indeksane blir seks år gamle etter årets tokt. Då er tidsseriane lange nok til at ICES kan evaluere dei, og vurdere å ta dei inn som kunnskapsgrunnlag i bestandsrådgjevinga for norsk vårgytande sild og kolmule.

– Mens vi likevel er på eit så omfattande tokt, brukar vi høvet, så sant vi har tid og anledning, til å overvake ei rekke forhold i økosystemet. Det er sild og kolmule, hestmakrell, rognkjeks, Atlantisk laks, kval og dyreplankton. Frå kikkert til mikroskop, med andre ord, seier Nøttestad som også vil holde utkikk etter makrellstørje på toktet

– Det kommer mange forskingsbestillingar både nasjonalt og internasjonalt som vi blir bedt om å utføre i løpet av dette toktet. I år som i fjor vil vi merke til saman 200 rognkjeks om bord på «Eros» og «Vendla» for å studere vandringane til denne spennande arten.