Diskusjonen om hvordan myndighetene skal refordele ufiskede kvantum gjennom såkalt kvotefleks, skapte store bølger før jul. Fiskarlaget Nord mente landstyrets vedtak innebar en overføring av fisk fra kyst til hav som er i strid med de etablerte fordelingsnøklene i fiskerinæringa. Fiskebåt og Fiskarlaget Nord sto på hver sin side av debatten, men Fiskeridirektoratet ga Fiskarlaget Nord rett matematikken rundt sin bekymring.
Søndag møttes arbeidsutvalget i Fiskarlaget Nord, og vedtok en anmodning til landsstyret der de ber om ny behandling og korrigering av kvotefleksvedtaket som ble gjort i høst.
- Arbeidsutvalget ber om at det rettes opp i det som fremstår å være en feil og villedende opplysning i Landsstyrets vedtak, skriver Fiskarlaget Nord i en pressemelding,
De mener landsstyret tar feil når de viser til at endringene i kvotefleksbestemmelsene som er foreslått bidrar til å sikre at landsmøtets fordelingsvedtak opprettholdes.
- Landsstyret anmodes om å ta stilling til betydningen av at det aktuelle vedtaket innebærer en bevegelse bort fra etablerte fordelingsnøkler. Landsstyret bes videre om og vurderer å korrigere sin tilnærming til det aktuelle tema. Arbeidsutvalget foreslår at det heller jobbes for en løsning på de problemstillinger Fiskebåt har tatt opp som ikke utfordrer de omforente fordelingsnøkler. Dersom det skal gjøres endringer så ønsker arbeidsutvalget at disse skal bidra til forutsigbarhet og sikkerhet for inntektsgrunnlag for alle flåtegrupper, skriver styret i pressemeldingen.
Dette er arbeidsutvalgets vedtak i sin helhet:
«Arbeidsutvalget i Fiskarlaget Nord viser til Landsstyrets vedtak i «kvoteflekssaken» fra møte den 30.31. oktober 2018. I referat fra reguleringsmøtet i november 2018 er det uttalt at den modell for kvotefleksibilitet som er vedtatt å jobbe for i Norges Fiskarlag, vil medføre betydelig fordelingsmessig effekt og være en bevegelse bort i fra de etablerte fordelingsnøklene. Som eksempel er det presentert beregninger fra overgangen mellom 2017-2018, der forskjellen på gjeldende modell for fordeling og den modell Norges Fiskarlag har foreslått, illustreres. Med utgangspunkt i Fiskeridirektoratets beregninger og bemerkninger oppfattes Landsstyrets vedtak å bygge på en misforståelse når det uttales at den foreslåtte endringen av avregningsprinsipp vil bidra til å sikre at Landsmøtets fordelingsvedtak opprettholdes. Det anmodes om at det rettes opp i det som fremstår å være en feil og villedende opplysning i vedtaket. Det bes og om at Landsstyret tar stilling til betydningen av at det aktuelle vedtaket innebærer en bevegelse bort fra etablerte fordelingsnøkler. Fiskarlaget Nord har før disse tallene ble gjort kjent reist spørsmål ved om den aktuelle saken er av en slik karakter at den skulle vært handtert i Landsmøtet.
For i all hovedsak kystflåten, vil vedtaket fra Landsstyret som det står, innebære en ugunstig bevegelse bort fra etablerte og omforente fordelingsnøkler. For en kystflåte som har samme behov for forutberegnelighet med hensyn til inntektsgrunnlag som havfiskeflåten, vil det være liten verdi i den forutsigbarhet det gir og vite at et dårlig fiskeri regelmessig skal følges opp påfølgende år med en avkortet kvotetilgang. Når for eksempel hysen kommer tilbake til kysten vil det naturligvis oppleves urimelig for kystfiskeren, som har slitt med dårlig tilgjengelighet foregående sesonger, om han må se havfiskeflåten ta større andel av kvoten enda en sesong, på grunn av at refordelingen er forhåndsavtalt. Dersom det finnes alternative måter å løse situasjon på, som kan gi ønsket forutberegnelighet for alle flåtegrupper, må disse være å foretrekke.
Med det som utgangspunkt bes det om at Landsstyret vurderer å gjøre korrigeringer i sin tilnærming til det aktuelle tema.
Det bes om at det beregnede kvantum som utgjør forskjellen på dagens fordelingsmodell og den modell Norges Fiskarlag har foreslått, blir brukt som utgangspunkt for kvotebytte mellom de respektive grupper. Dette heller enn å overføres ensidig til de flåtegrupper som har fisket på refordelt kvantum. Et kvotebytte mellom gruppene må ha som formål og beholde verdiene i gruppene. Det må byttes i arter som gjør at de respektive flåtegruppene i så stor grad som mulig kan få tatt sine tildelte kvoter og dermed ha størst mulig grad av forutsigbarhet for sitt inntektsgrunnlag.
Ved å bruke avviket mellom gjeldende reguleringsmodell for kvotefleks og den modell Norges Fiskarlag har foreslått, til kvotebytte ved årets start, er oppfatningen at man i størst mulig grad kan oppnå de ønskede hensikter på vegne av alle flåtegrupper. Det vil med det oppnås en kvotefordeling som er nærmest mulig de omforente fordelingsnøkler. Dagens regulering, som er nærmest de omforente fordelingsnøkler, må ligge i bunnen. Videre kan man anvende Fiskeridirektoratets beregningsgrunnlag, som er brukt i forbindelse med synliggjøring av Norges Fiskarlags foreslåtte modell, for å beregne kvantum og verdi for kvotebytte. Man vil da i samme grad som etter vedtatt modell fra Landsstyret kunne begrense bruk av refordeling, og med det gi nødvendig forutberegnelighet for havfiskeflåten. Samtidig, når det legges til grunn et prinsipp som bidrar til å sikre verdier i de respektive gruppene, oppnås det at alle flåtegrupper i større grad sikres sitt inntektsgrunnlag.
En tilnærming som foreslått vil være et svært viktig tiltak for kystflåten, og da særlig de mest sårbare flåtegruppene som i dag har de minste forutsetningene for å effektivisere og imøtekomme utfordringer med tilgjengelighet. Ikke minst vil en tilnærming som skissert være et viktig signal om at alle medlemmer ivaretas i Norges Fiskarlag.»