I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet skriver havfiskeflåtens organisasjon at det er vesentlige forskjeller på lovens forarbeider og begrunnelsen departementet oppgir for å gi dispensasjon til Gunnar Klo AS. - Departementet har en påfallende selektiv omgang med lovforarbeidene, skriver generalsekretær Audun Maråk.

Her er hele brevet fra Fiskebåt:

Gunnar Klo AS erverv av «Morgenstjerne» – anmodning om omgjøring av vedtak

Fiskebåt viser til Nærings- og fiskeridepartementets vedtak av 6. oktober d.å. hvor Gunnar Klo AS får tillatelse til å erverve aksjemajoriteten i Fugløyskjær AS som eier kystfiskefartøyet «Morgenstjerne» N-27-Ø. Tillatelsen er basert på at selskapet får dispensasjon fra deltakerlovens aktivitetskrav i medhold av lovens § 6 tredje ledd.

Fiskebåt mener at nevnte bestemmelse ikke åpner for at det kan gis slik dispensasjon i angjeldende tilfelle, og at vedtaket følgelig er ugyldig.

Deltakerloven åpner for at det kan gis unntak fra aktivitetskravet når «næringsmessige og regionale hensyn tilsier det», jf. § 6 tredje ledd. Departementet har en påfallende selektiv omgang med lovforarbeidene til bestemmelsen når det kun bemerkes:

«Etter § 6 tredje ledd er det adgang til å dispensere fra aktivitetskravet i særlige tilfeller, når ”næringsmessige eller regionale hensyn tilsier det”. Det følger av forarbeidene til deltakerloven, Ot. prp. nr. 67 1997-1998 at hensynet til sysselsetting og bosetting langs kyste, herunder behovet for råstoff til mottak- eller foredlingsanlegg på land i Norge er hensyn som har hatt betydning for spørsmålet om det dispensasjon fra aktivitetskravet. Unntak i medhold av denne bestemmelsen er først og fremst gjort for fiskeindustri i NordNorge og da for fartøy med torsketråltillatelse.»

Det som faktisk står i lovforarbeidene er:

«Hensynet til sysselsetting og bosetning langs kysten, herunder behovet for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegg på land i Norge, er hensyn av betydning for spørsmålet om dispensasjon fra aktivitetskravet. Dagens ferskfisktrålerflåte bygger i stor utstrekning sin virksomhet på dispensasjoner som er gitt ut fra slike hensyn. I praksis vil slike tilfeller stadig være hovedvirkeområde for dispensasjonshjemmelen i lovutkastets § 6 tredje ledd første punktum. Samtidig som departementet har til hensikt å videreføre dagens praksis, vil man også søke å finne nye former for samspill mellom fiskeflåte og foredlingsindustri. Fiskeindustriens eierskap vil kunne bidra til å styrke flåteleddets økonomi og i neste omgang å skape livskraftige havfiskemiljøer. Dispensasjon for å eie fartøy i andre deler av havfiskeflåten, må kun gis når det ikke finnes aktive fiskere innenfor samme distrikt som kan overta fartøyet, og fartøyet derved står i fare for å bli solgt ut av distriktet.»

Lovforarbeidene forutsetter at dispensasjonsadgangen kun er aktuell for havfiskefartøy, ikke kystfiskefartøy. Dette har en viss logikk siden havfiskefartøy kan bidra til å sikre råstoff hele året slik lovforarbeidene fremhever, i motsetning til de minste fartøyene som må fiske når fisken er tilgjengelig kystnært. Videre oppstilles det en forutsetning om at det ikke finnes aktive fiskere innenfor samme distrikt som kan overta fartøyet. Heller ikke dette er oppfylt.

Etter det Fiskebåt erfarer finnes det ingen eksempler på at eksempler på at dispensasjon har vært anvendt for industriens erverv av kystfiskefartøy. I tillegg har de årlige deltakerforskriftene vært til hinder for slike dispensasjoner, før departementet over natten besluttet å endre forskriften. Fiskebåt mener at forskriftsendringen burde vært sendt på høring.

Fiskebåt stiller også spørsmål ved det faktiske grunnlaget i skjønnsutøvelsen til departementet. Det er blant annet lagt vekt på at fartøyets leveranser har vært «svært viktig» for virksomheten, at det er sterk konkurranse fra fiskereide industribedrifter, og at eierskap til fartøyet vil gi bedre mulighet til å få landet annet råstoff enn torsk og få landet råstoff utenom hovedsesongen. Etter vårt syn vil et 15 meter langt fartøy neppe kunne gi et avgjørende bidrag i råstofftilførselen. I tillegg kan det vanskelig hevdes at råstofftilførsel er en spesielt stor utfordring i angjeldende region.

Etter Fiskebåts syn er avgjørelsen i strid med Deltakerloven og vedtaket er følgelig ugyldig. Fiskebåt ber på denne bakgrunn om at departementet omgjør vedtaket, jf. Forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c). I motsatt fall vil denne saken danne en presedens som vil utfordre Deltakerloven.

Vennlig hilsen

FISKEBÅT

Audun Maråk