– Når man fisker snøkrabbe, ønsker man kun å fange krabber som er over minstemålet.

Det sier havforsker Odd-Børre Humborstad til Havforskninginstituttets nettsider. Han forsker på hvordan snøkrabbefisket kan bli mer miljø- og ressursvennlig, samtidig som det fortsatt skal være effektivt.

I flere år har han og forskerkollegaene testet ut ulike løsninger for snøkrabbeteiner – både med adferdsforsøk i lab og fiskeforsøk i felt.

Effektivt med små masker

I første del av prosjektet ville forskerne øke teinenes fangsteffektivitet. Det gjorde de blant annet ved å teste ut teiner med mindre masker enn det som brukes i dag. Hypotesen var at krabber klatrer lettere på ei teine med småmasket notlin.

– Vi klarte å øke fangstene av overmålskrabbe, men vi fikk også en stor økning i undermålskrabber, sier Humborstad.

Krabbene bør slippes ut på bunnen

Deretter gikk forskerne videre til å se på seleksjon, altså hvordan unngå å fange de minste krabbene.

– Et viktig prinsipp er at man bør slippe ut krabbene der redskapet står – på bunnen. Krabbene opplever stress på mange forskjellige måter når de bli dratt opp gjennom vannsøylen, mens det er liten fare for skade hvis de får gå fritt ut igjen gjennom seleksjonsinnretninger mens teinen står på havbunnen, sier Humborstad.

Undermålskrabbene som kommer opp til fartøyet må sorteres ut og slippes uti igjen, noe som kan medføre stress og skade.  Foreløpig har forskerne lite kunnskap om hvor mye som sorteres ut i fisket og hvordan dette påvirker overlevelse og velferd.

De store blokkerte fluktveiene

For å få ut undermålskrabber på fiskedypet, prøvde forskerne å montere fluktåpninger i teinene. Det ble benyttet horisontale spalter med samme høyde som høyden på de største undermålskrabbene. Disse fluktveiene fungerte ganske bra, men har et forbedringspotensial.

– Vi så at det fortsatt var en del undermålskrabber igjen i teinene. En av grunnene til det var at flere av de store krabbene også prøvde å komme seg ut, men blokkerte fluktveien for de minste krabbene, sier Humborstad.

En annen utfordring var at en del krabber over minstemålet også klarte å komme seg ut.

– Dette var trolig krabber som var litt større enn minstemålet som klarte å presse seg ut, sier forskeren.

Sånn ser en snøkrabbeteine ut. Foto: ODD-BØRRE HUMBORSTAD, HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Forskernes konklusjon er at en småmasket teine med fluktåpninger har potensial til å fange mer overmålskrabbe og redusere undermålskrabbe, men det er nødvendig å teste videre på dimensjoner, plassering og antall fluktåpninger.

Bomullstråd mot spøkelsesfiske

Humborstad og forskerkollegaene har også sett på hvordan en kan unngå spøkelsesfiske fra tapte snøkrabbeteiner.

– Dette fiskeriet foregår i værharde områder langt nord i Barentshavet. Det kan være opptil 9000 teiner per fartøy, så en del teiner vil gå tapt, sier han.

Derfor anbefaler forskerne bruk av bomullstråd på teinene.

– Hvis teinene er mistet, skal tråden ryke etter en viss tid og åpne teina slik at krabbene slipper ut mens de er i live og uskadet, sier Humborstad.

Undervannsbøyer med akustisk utløser for å redusere tap

Én grunn til at teiner tapes, er at snøkrabbefisket foregår i områder der det kan komme drivis. Teinene kan stå i inntil tre uker, og hvis det kommer drivis, kan isen dra teinelenken med seg langt av gårde eller kutte tauet til overflatevaket. Da blir det vanskelig for fiskerne å finne igjen teinelenkene sine.

– Vi har testet en mulig løsning, nemlig å sette teinelenkene med en undervannsbøye på 30-50 meters dyp under overflaten, sier Humborstad.

Når fiskeren kommer tilbake for å hente teinene, sendes et akustisk signal til en utløser som får bøyen opp til overflaten igjen.