Det sier samferdselsminister Jon Georg Dale.Det sier samferdselsminister Jon Georg Dale.
Det sier samferdselsminister Jon Georg Dale.
Vegdirektoratet sendte mandag ut på høring et forslag om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og forslag om økt gebyrsats for brudd på kravene til lovlig dekk- og kjettingutrusting. Høringsfristen er 27. august 2019. – Dette er viktige tiltak i arbeidet for øke sikkerhet og framkommelighet på norske vinterveger. Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveger, sier Dale. Flere krav er allerede innført Regjeringen innførte i 2013 et påbud om vinterdekk for tung kjøretøy over 3500 kg med unntak av løfteaksler. I 2014 ble påbudet utvidet, med påbud om vinterdekk på alle aksler. Det ble samtidig meldt et ønske om å se ytterligere på kravene til vinterdekk på et senere tidspunkt, i lys av den tekniske utviklingen og tilgjengelegheten av ulike typer dekk. Tyske myndigheter har nylig skjerpet kravene til vinterdekk for tunge køyretøy, slik at det bare er dekk merket med det såkalte «alpesymbolet», som er godkjent på drivende og styrende aksler. I Tyskland er det gitt en overgangsperiode frem til 30. september 2024 for bruk av dekk merket M+S, produsert før 31. desember 2017. – Vi ønsker en skjerping etter samme mønster som i Tyskland, men av hensyn til trafikktryggheten vil regjeringen å gå et steg lenger. Vi foreslår derfor å innføre de skjerpede kravene uten overgangsperiode. Vi ønsker også innspil på om de skjerpede kravene bør gjelde alle aksler på kjøretøyet, inkludert hjul på tilhenger. Endelig avgjørelse vil tas på bakgrunn av innspill i høringsrunden, sier Dale. Høringsforslaget tar også opp om minimum tillatte mønsterdybde på dekkene skal økes fra gjeldende 5 mm til 7 mm. Økt gebyrsats for brudd på kravene – Vi ønsker også å øke og differensiere gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrusting. Formålet er å sikre at gebyrsatsene har en reell preventiv effekt, som vil gjøre det mindre aktuelt å spekulere i mangelfull vinterutrusting. Dette vil bidra til økt trafikktrygghet og framkommelighet på vegene, sier Dale. For mangler ved dekk blir det i høringsforslaget foreslått ulike satser for kjøretøy med tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Ved å differensiere ved kjøretøy med en tillatt totalvekt på over 7 500 kg, vil gebyret i større grad rette seg mot tyngre køyretøy, som har de største utfordringene på vinterføret. For mangler knyttet til å ha med kjetting, blir det foreslått på samme måte ulike satser for kjøretøy med en tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Det blir også foreslått en ytterlegare sats for vogntog med tillat totalvekt over 7 500 kg, som trekker tilhenger med tillat totalvekt over 3 500 kg. Sistnevnte sats må sees i sammenheng med at bruk av kjetting er svært viktig for vogntog på vinterføre. Det er også krav til å ha med flere kjettinger for denne kjøretøygruppa. – Kjøring med manglende vinterdekk og kjetting øker risikoen for ulykker. Av hensyn til både trafikktrygghet og framkommelighet er det svært viktig at reglene er strenge nok. Reaksjonene ved brudd må gi faktisk adferdsendring hos de som ikke følger kravene, sier samferdselsministeren.Vegdirektoratet sendte mandag ut på høring et forslag om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og forslag om økt gebyrsats for brudd på kravene til lovlig dekk- og kjettingutrusting. Høringsfristen er 27. august 2019. – Dette er viktige tiltak i arbeidet for øke sikkerhet og framkommelighet på norske vinterveger. Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveger, sier Dale. Flere krav er allerede innført Regjeringen innførte i 2013 et påbud om vinterdekk for tung kjøretøy over 3500 kg med unntak av løfteaksler. I 2014 ble påbudet utvidet, med påbud om vinterdekk på alle aksler. Det ble samtidig meldt et ønske om å se ytterligere på kravene til vinterdekk på et senere tidspunkt, i lys av den tekniske utviklingen og tilgjengelegheten av ulike typer dekk. Tyske myndigheter har nylig skjerpet kravene til vinterdekk for tunge køyretøy, slik at det bare er dekk merket med det såkalte «alpesymbolet», som er godkjent på drivende og styrende aksler. I Tyskland er det gitt en overgangsperiode frem til 30. september 2024 for bruk av dekk merket M+S, produsert før 31. desember 2017. – Vi ønsker en skjerping etter samme mønster som i Tyskland, men av hensyn til trafikktryggheten vil regjeringen å gå et steg lenger. Vi foreslår derfor å innføre de skjerpede kravene uten overgangsperiode. Vi ønsker også innspil på om de skjerpede kravene bør gjelde alle aksler på kjøretøyet, inkludert hjul på tilhenger. Endelig avgjørelse vil tas på bakgrunn av innspill i høringsrunden, sier Dale. Høringsforslaget tar også opp om minimum tillatte mønsterdybde på dekkene skal økes fra gjeldende 5 mm til 7 mm. Økt gebyrsats for brudd på kravene – Vi ønsker også å øke og differensiere gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrusting. Formålet er å sikre at gebyrsatsene har en reell preventiv effekt, som vil gjøre det mindre aktuelt å spekulere i mangelfull vinterutrusting. Dette vil bidra til økt trafikktrygghet og framkommelighet på vegene, sier Dale. For mangler ved dekk blir det i høringsforslaget foreslått ulike satser for kjøretøy med tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Ved å differensiere ved kjøretøy med en tillatt totalvekt på over 7 500 kg, vil gebyret i større grad rette seg mot tyngre køyretøy, som har de største utfordringene på vinterføret. For mangler knyttet til å ha med kjetting, blir det foreslått på samme måte ulike satser for kjøretøy med en tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Det blir også foreslått en ytterlegare sats for vogntog med tillat totalvekt over 7 500 kg, som trekker tilhenger med tillat totalvekt over 3 500 kg. Sistnevnte sats må sees i sammenheng med at bruk av kjetting er svært viktig for vogntog på vinterføre. Det er også krav til å ha med flere kjettinger for denne kjøretøygruppa. – Kjøring med manglende vinterdekk og kjetting øker risikoen for ulykker. Av hensyn til både trafikktrygghet og framkommelighet er det svært viktig at reglene er strenge nok. Reaksjonene ved brudd må gi faktisk adferdsendring hos de som ikke følger kravene, sier samferdselsministeren.Vegdirektoratet sendte mandag ut på høring et forslag om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og forslag om økt gebyrsats for brudd på kravene til lovlig dekk- og kjettingutrusting. Høringsfristen er 27. august 2019. – Dette er viktige tiltak i arbeidet for øke sikkerhet og framkommelighet på norske vinterveger. Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveger, sier Dale. Flere krav er allerede innført Regjeringen innførte i 2013 et påbud om vinterdekk for tung kjøretøy over 3500 kg med unntak av løfteaksler. I 2014 ble påbudet utvidet, med påbud om vinterdekk på alle aksler. Det ble samtidig meldt et ønske om å se ytterligere på kravene til vinterdekk på et senere tidspunkt, i lys av den tekniske utviklingen og tilgjengelegheten av ulike typer dekk. Tyske myndigheter har nylig skjerpet kravene til vinterdekk for tunge køyretøy, slik at det bare er dekk merket med det såkalte «alpesymbolet», som er godkjent på drivende og styrende aksler. I Tyskland er det gitt en overgangsperiode frem til 30. september 2024 for bruk av dekk merket M+S, produsert før 31. desember 2017. – Vi ønsker en skjerping etter samme mønster som i Tyskland, men av hensyn til trafikktryggheten vil regjeringen å gå et steg lenger. Vi foreslår derfor å innføre de skjerpede kravene uten overgangsperiode. Vi ønsker også innspil på om de skjerpede kravene bør gjelde alle aksler på kjøretøyet, inkludert hjul på tilhenger. Endelig avgjørelse vil tas på bakgrunn av innspill i høringsrunden, sier Dale. Høringsforslaget tar også opp om minimum tillatte mønsterdybde på dekkene skal økes fra gjeldende 5 mm til 7 mm. Økt gebyrsats for brudd på kravene – Vi ønsker også å øke og differensiere gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrusting. Formålet er å sikre at gebyrsatsene har en reell preventiv effekt, som vil gjøre det mindre aktuelt å spekulere i mangelfull vinterutrusting. Dette vil bidra til økt trafikktrygghet og framkommelighet på vegene, sier Dale. For mangler ved dekk blir det i høringsforslaget foreslått ulike satser for kjøretøy med tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Ved å differensiere ved kjøretøy med en tillatt totalvekt på over 7 500 kg, vil gebyret i større grad rette seg mot tyngre køyretøy, som har de største utfordringene på vinterføret. For mangler knyttet til å ha med kjetting, blir det foreslått på samme måte ulike satser for kjøretøy med en tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Det blir også foreslått en ytterlegare sats for vogntog med tillat totalvekt over 7 500 kg, som trekker tilhenger med tillat totalvekt over 3 500 kg. Sistnevnte sats må sees i sammenheng med at bruk av kjetting er svært viktig for vogntog på vinterføre. Det er også krav til å ha med flere kjettinger for denne kjøretøygruppa. – Kjøring med manglende vinterdekk og kjetting øker risikoen for ulykker. Av hensyn til både trafikktrygghet og framkommelighet er det svært viktig at reglene er strenge nok. Reaksjonene ved brudd må gi faktisk adferdsendring hos de som ikke følger kravene, sier samferdselsministeren.
Vegdirektoratet sendte mandag ut på høring et forslag om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og forslag om økt gebyrsats for brudd på kravene til lovlig dekk- og kjettingutrusting. Høringsfristen er 27. august 2019. – Dette er viktige tiltak i arbeidet for øke sikkerhet og framkommelighet på norske vinterveger. Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveger, sier Dale. Flere krav er allerede innført Regjeringen innførte i 2013 et påbud om vinterdekk for tung kjøretøy over 3500 kg med unntak av løfteaksler. I 2014 ble påbudet utvidet, med påbud om vinterdekk på alle aksler. Det ble samtidig meldt et ønske om å se ytterligere på kravene til vinterdekk på et senere tidspunkt, i lys av den tekniske utviklingen og tilgjengelegheten av ulike typer dekk. Tyske myndigheter har nylig skjerpet kravene til vinterdekk for tunge køyretøy, slik at det bare er dekk merket med det såkalte «alpesymbolet», som er godkjent på drivende og styrende aksler. I Tyskland er det gitt en overgangsperiode frem til 30. september 2024 for bruk av dekk merket M+S, produsert før 31. desember 2017. – Vi ønsker en skjerping etter samme mønster som i Tyskland, men av hensyn til trafikktryggheten vil regjeringen å gå et steg lenger. Vi foreslår derfor å innføre de skjerpede kravene uten overgangsperiode. Vi ønsker også innspil på om de skjerpede kravene bør gjelde alle aksler på kjøretøyet, inkludert hjul på tilhenger. Endelig avgjørelse vil tas på bakgrunn av innspill i høringsrunden, sier Dale. Høringsforslaget tar også opp om minimum tillatte mønsterdybde på dekkene skal økes fra gjeldende 5 mm til 7 mm. Økt gebyrsats for brudd på kravene – Vi ønsker også å øke og differensiere gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrusting. Formålet er å sikre at gebyrsatsene har en reell preventiv effekt, som vil gjøre det mindre aktuelt å spekulere i mangelfull vinterutrusting. Dette vil bidra til økt trafikktrygghet og framkommelighet på vegene, sier Dale. For mangler ved dekk blir det i høringsforslaget foreslått ulike satser for kjøretøy med tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Ved å differensiere ved kjøretøy med en tillatt totalvekt på over 7 500 kg, vil gebyret i større grad rette seg mot tyngre køyretøy, som har de største utfordringene på vinterføret. For mangler knyttet til å ha med kjetting, blir det foreslått på samme måte ulike satser for kjøretøy med en tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Det blir også foreslått en ytterlegare sats for vogntog med tillat totalvekt over 7 500 kg, som trekker tilhenger med tillat totalvekt over 3 500 kg. Sistnevnte sats må sees i sammenheng med at bruk av kjetting er svært viktig for vogntog på vinterføre. Det er også krav til å ha med flere kjettinger for denne kjøretøygruppa. – Kjøring med manglende vinterdekk og kjetting øker risikoen for ulykker. Av hensyn til både trafikktrygghet og framkommelighet er det svært viktig at reglene er strenge nok. Reaksjonene ved brudd må gi faktisk adferdsendring hos de som ikke følger kravene, sier samferdselsministeren.Vegdirektoratet sendte mandag ut på høring et forslag om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og forslag om økt gebyrsats for brudd på kravene til lovlig dekk- og kjettingutrusting. Høringsfristen er 27. august 2019. – Dette er viktige tiltak i arbeidet for øke sikkerhet og framkommelighet på norske vinterveger. Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveger, sier Dale. Flere krav er allerede innført Regjeringen innførte i 2013 et påbud om vinterdekk for tung kjøretøy over 3500 kg med unntak av løfteaksler. I 2014 ble påbudet utvidet, med påbud om vinterdekk på alle aksler. Det ble samtidig meldt et ønske om å se ytterligere på kravene til vinterdekk på et senere tidspunkt, i lys av den tekniske utviklingen og tilgjengelegheten av ulike typer dekk. Tyske myndigheter har nylig skjerpet kravene til vinterdekk for tunge køyretøy, slik at det bare er dekk merket med det såkalte «alpesymbolet», som er godkjent på drivende og styrende aksler. I Tyskland er det gitt en overgangsperiode frem til 30. september 2024 for bruk av dekk merket M+S, produsert før 31. desember 2017. – Vi ønsker en skjerping etter samme mønster som i Tyskland, men av hensyn til trafikktryggheten vil regjeringen å gå et steg lenger. Vi foreslår derfor å innføre de skjerpede kravene uten overgangsperiode. Vi ønsker også innspil på om de skjerpede kravene bør gjelde alle aksler på kjøretøyet, inkludert hjul på tilhenger. Endelig avgjørelse vil tas på bakgrunn av innspill i høringsrunden, sier Dale. Høringsforslaget tar også opp om minimum tillatte mønsterdybde på dekkene skal økes fra gjeldende 5 mm til 7 mm. Økt gebyrsats for brudd på kravene – Vi ønsker også å øke og differensiere gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrusting. Formålet er å sikre at gebyrsatsene har en reell preventiv effekt, som vil gjøre det mindre aktuelt å spekulere i mangelfull vinterutrusting. Dette vil bidra til økt trafikktrygghet og framkommelighet på vegene, sier Dale. For mangler ved dekk blir det i høringsforslaget foreslått ulike satser for kjøretøy med tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Ved å differensiere ved kjøretøy med en tillatt totalvekt på over 7 500 kg, vil gebyret i større grad rette seg mot tyngre køyretøy, som har de største utfordringene på vinterføret. For mangler knyttet til å ha med kjetting, blir det foreslått på samme måte ulike satser for kjøretøy med en tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Det blir også foreslått en ytterlegare sats for vogntog med tillat totalvekt over 7 500 kg, som trekker tilhenger med tillat totalvekt over 3 500 kg. Sistnevnte sats må sees i sammenheng med at bruk av kjetting er svært viktig for vogntog på vinterføre. Det er også krav til å ha med flere kjettinger for denne kjøretøygruppa. – Kjøring med manglende vinterdekk og kjetting øker risikoen for ulykker. Av hensyn til både trafikktrygghet og framkommelighet er det svært viktig at reglene er strenge nok. Reaksjonene ved brudd må gi faktisk adferdsendring hos de som ikke følger kravene, sier samferdselsministeren.
Vegdirektoratet sendte mandag ut på høring et forslag om skjerpede krav til vinterdekk for tunge kjøretøy og forslag om økt gebyrsats for brudd på kravene til lovlig dekk- og kjettingutrusting. Høringsfristen er 27. august 2019. – Dette er viktige tiltak i arbeidet for øke sikkerhet og framkommelighet på norske vinterveger. Det skal være trygt å ferdes på norske vinterveger, sier Dale. Flere krav er allerede innført Regjeringen innførte i 2013 et påbud om vinterdekk for tung kjøretøy over 3500 kg med unntak av løfteaksler. I 2014 ble påbudet utvidet, med påbud om vinterdekk på alle aksler. Det ble samtidig meldt et ønske om å se ytterligere på kravene til vinterdekk på et senere tidspunkt, i lys av den tekniske utviklingen og tilgjengelegheten av ulike typer dekk. Tyske myndigheter har nylig skjerpet kravene til vinterdekk for tunge køyretøy, slik at det bare er dekk merket med det såkalte «alpesymbolet», som er godkjent på drivende og styrende aksler. I Tyskland er det gitt en overgangsperiode frem til 30. september 2024 for bruk av dekk merket M+S, produsert før 31. desember 2017. – Vi ønsker en skjerping etter samme mønster som i Tyskland, men av hensyn til trafikktryggheten vil regjeringen å gå et steg lenger. Vi foreslår derfor å innføre de skjerpede kravene uten overgangsperiode. Vi ønsker også innspil på om de skjerpede kravene bør gjelde alle aksler på kjøretøyet, inkludert hjul på tilhenger. Endelig avgjørelse vil tas på bakgrunn av innspill i høringsrunden, sier Dale. Høringsforslaget tar også opp om minimum tillatte mønsterdybde på dekkene skal økes fra gjeldende 5 mm til 7 mm. Økt gebyrsats for brudd på kravene – Vi ønsker også å øke og differensiere gebyrene for brudd på kravene til dekk- og kjettingutrusting. Formålet er å sikre at gebyrsatsene har en reell preventiv effekt, som vil gjøre det mindre aktuelt å spekulere i mangelfull vinterutrusting. Dette vil bidra til økt trafikktrygghet og framkommelighet på vegene, sier Dale. For mangler ved dekk blir det i høringsforslaget foreslått ulike satser for kjøretøy med tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Ved å differensiere ved kjøretøy med en tillatt totalvekt på over 7 500 kg, vil gebyret i større grad rette seg mot tyngre køyretøy, som har de største utfordringene på vinterføret. For mangler knyttet til å ha med kjetting, blir det foreslått på samme måte ulike satser for kjøretøy med en tillat totalvekt over og under 7 500 kg. Det blir også foreslått en ytterlegare sats for vogntog med tillat totalvekt over 7 500 kg, som trekker tilhenger med tillat totalvekt over 3 500 kg. Sistnevnte sats må sees i sammenheng med at bruk av kjetting er svært viktig for vogntog på vinterføre. Det er også krav til å ha med flere kjettinger for denne kjøretøygruppa. – Kjøring med manglende vinterdekk og kjetting øker risikoen for ulykker. Av hensyn til både trafikktrygghet og framkommelighet er det svært viktig at reglene er strenge nok. Reaksjonene ved brudd må gi faktisk adferdsendring hos de som ikke følger kravene, sier samferdselsministeren.