Da han meldte seg inn i fiskermanntallet i mai, var de to yngste registrerte fiskerne i Norge født i oktober 2004. Siden Nicolai er født i november 2004, er han aller yngst.

Han har vokst opp og bor fremdeles på Musvær ytterst i Tromsø kommune. Det bor seks personer der, Nicolai, to søsken, foreldre og en onkel.

Slik har det vært de ti siste årene, ingen har flyttet verken til eller fra.

"Brattholmen" kan med over 7 tonn torskekvote bli en lønnsom farkost for Norges yngste fisker.

Skryter av læremestre

- Onkel Ole-Henrik er fisker, så jeg var med ham på havet for flere år siden. Han har vært min læremester. Jeg var med på fritidsfisket i vinter og jeg syntes det var artig. Jeg tjente veldig godt, sier Nicolai. Selv deltok han allerede som 12-13-åring på ungdomsfiske sammen med faren.

Han berømmer også gudfaren Roy-Sverre Haakstad som han har lært mye fra.

- Da jeg var med ham, fikk jeg virkelig øvd meg på å være fisker. Jeg var «kaptein» i to dager og gjorde alt om bord, så det var på en måte han Roy som var med meg, sier han med et smil.

Mye større kvote

Overgangen fra fritidsfiske til fiske i åpen gruppe er stor for unggutten. Som fritidsfisker kunne han levere to tonn rund torsk i året. Nå har han en garantert kvote på 7,7 tonn i 2020. Han fisker på Søyla og da er det like langt å levere i Tromvika som på Vengsøya.

Ikke verdens største fiskerihavn, men en god start for en ung kar med store mål.

For knappe ti år siden laget Nordlys-journalist Guttorm Pedersen en film om øya og Nicolai som den gangen var syv år. Filmen som heter «Nicolai på Musvær», viser hvordan hverdagen for unggutten var fra ferjeturen på morgenen til skolen på Vengsøya, med glimt fra livet på skolen og deretter retur hjem på ettermiddagen og ulike aktiviteter som skolearbeid, fjøsstell og lek alene og med søsknene.

Pedersen vant flere priser for filmen, blant annet årets videoreportasje i Norge.

Med ferje som skolebuss

- Ferja var jo min skolebuss. Jeg satt aldri nede i salongen for jeg ble kjent med ferjemannskapet og satt heller sammen med skipper og styrmann på brua, sier han. Om filmen som den gangen fikk stor oppmerksomhet, sier han at det ved et par anledninger kom noen ukjente bort og hilste på ham. Ellers gjorde den ikke noen forskjell for Nicolais del.

For noen år siden ble det diskutert i Tromsø kommune om de skulle legge ned ungdomstrinnet på Vengsøya.

- Jeg er glad for at det ikke ble slik. Hvis de hadde gjort det, hadde jeg fått veldig lang skolevei.

De var to elever som gikk ut av ungdomstrinnet på Vengsøy skole i år. Søsteren Anna begynner på ungdomstrinnet til høsten, mens lillebror Aleksander blir 11 i august.

Har god fiskerkompis

Det kan være langt mellom lekekamerater og venner i den ytterste delen av utkant-Norge. Nicolai har en god venn som heter Anders Hansen. De har fisket flere ganger sammen. Ellers er det smått med rekruttering til fiskaryrket i området. Anders bor i Kvaløyvågen inne på Kvaløya. Nå med egen båt er det lettere og treffes.

Anders Hansen fra Kvaløyvågen er en av Nicolais aller beste venner og de drar mer enn gjerne sammen for å fiske.

- Det er ingen av ungdommene på min alder på Vengsøya som har blitt fiskere, sier Nicolai.

Nicolais far Jarle driver gårdsbruk på Musvær. De har nå 161 geiter og i tillegg tre okser til kjøttproduksjon.

- Jeg har litt forskjellige oppgaver i fjøset. Mamma og pappa drar på ferie i august og da blir det mer jobb der, sier den 15-årige fiskeren.

På spørsmål om han har vurdert å overta gården en gang framtida, så svarer han at det hadde vært fint om kanskje broren ville overta. Han er og skal bli fisker.

Fikk diagnose

Forleden startet de på slåtta. Det skal mye fôr til for de mange husdyrene, så da er det bra at gresset vokser godt i den lyse årstiden. De har rundt 100 mål med mark.

Geitemelka fylles i tanker som fraktes til Kvaløya med ferja og deretter til meieriet på Storsteinnes i Balsfjord.

I år var det altså slutt på ferjeturene til skolen. Han gjorde seg ferdig med ungdomsskolen nå før ferien. Nicolai har søkt om skoleplass på Blå Linje på videregående skole på Gibostad lenger sør i Troms.

- Jeg håper jeg kommer inn. Jeg er jo fisker allerede, men det er fint med litt utdannelse. På skolen kan jeg ta kystskippersertifikat. Hvis jeg kommer inn og det er båtplass på Gibostad, så tar jeg båten med. Jeg er litt kjent i det området. Vi har kjøpt bukk der, sier han.

I filmen sier han at han enten kunne tenke seg å jobbe i fjøset hjemme eller på ferga.

Det siste har han gitt opp, fordi han fikk en diagnose for en tid siden, han har MS.

- Det ville være vanskelig å få sertifikater i forhold til å bli styrmann. Da blir jeg heller fisker og går på havet de dagene jeg er bra. Jeg har vært på behandling på sykehuset i byen og jeg går på medisiner, sier han.

Større båt

Uansett, det er nå fiskaryrket han sikter seg inn på enten om han kommer inn på skolen på Gibostad, eller ei. Båten hans «Brattholmen» ble registrert 19. mai i år i fartøyregisteret, samme dagen som han ble tatt opp på blad A i fiskermanntallet.

Han funderer bare knappe to måneder senere på å kjøpe en større båt, en 20-foting med hus. Den vil bli litt større enn båten han nå. Mer komfort med hus og ikke minst vil han ha plass til mer fisk. Det er i disse farvannene og i denne naturen han trives best.

- Det er så flott her. Så stille og fin natur. Så har vi fiskeplassene nært, slår Nicolai Seetong Enoksen fast.

Familien til Nicolai S. Enoksen driver stort gårdsbruk til Nord-Norge å være.