- Fiskeridirektoratet anser at dom datert 2.7.2019 fra Vesterålen Tingrett ikke kan tillegges betydning utover å avgjøre den konkrete tvisten det ble tatt stilling til av tingretten. Det vises til den generelle prejudikatslæren og at det er Høyesterett som bindende fastlegger forståelsen av lovbestemmelser. Det vises videre til tingrettsdommers begrensede rettskildemessige vekt. Videre er det vår oppfatning at forskrift om omregningsfaktorer fra produktvekt til rundvekt er feiltolket av tingretten.

Det skriver direktoratet i sitt avslag til advokat Ståle Hellesø i Norges Fiskarlag.

Tapte i retten – underkjenner dommen

Den spesielle saken, som handler om hvilken omregningsfaktor man skal bruke når direktoratet ilegger gebyrer, startet på Myre i mars 2018, der to fartøy ble kontrollert under lossing. Begge fartøyene, «Øksnesværing» og «Myrebas», ble ilagt overtredelsesgebyr etter havressursloven på grunn av feilrapportering.

Eneste forskjellen på de to var at «Myrebas» hadde mer fisk om bord enn «Øksnesværing». Beløpet oversteg 100.000 kroner og saka gikk automatisk til politiet for videre etterforskning. Derfra ble den oversendt til Vesterålen tingrett for endelig avgjørelse. Mens saken mot «Øksnesværing» aldri havnet utenfor Fiskeridirektoratets vegger, men ble avgjort internt.

I tingretten ble skipper Dag Ivar Knudsen frikjent. Fiskeridirektoratet anket ikke og dermed ble frifinnelsen stående.

Hellesø mente at frikjennelsen måtte få konsekvenser også for skipper Tor Jarle Sivertsen, i og med at saksforholdet var nøyaktig det samme, det var bare beløpene var forskjellige. Han klagde saken inn for Fiskeridirektoratet i Nordland, som fastholdt inndragelsen. Svaret ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet, som ikke ville overprøve kontoret i Nordland og i stedet ba Fiskeridirektoratet sentralt behandle saken.

Strid om omregningsfaktor

Nå foreligger svaret, signert direktoratets seksjonssjef Trond Ottemo, som benekter at tingrettsdommen fra Vesterålen må danne ny rettspraksis. Hellesø mente dommen betød at Fiskeridirektoratet heretter må akseptere et tillat avviksnivå på 12-13 prosent.

Ottemo merker seg at Hellesø i omgjøringsbegjæringen hevder at Fiskeridirektoratet skulle anvendt omregningsfaktor 1.5 og ikke omregningsfaktor 1.73, men forsvarer seg med ordlyden i forskriften, som sier at «Ved beregning av kvantum rund vekt ved kvoteavregning og kontroll av de beskrevne produkttilstander, skal omregningsfaktorer angitt i forskriftens vedlegg benyttes».

- Forskriften er derfor ikke bindende for annen kontroll av hvorvidt fiskeriregelverket er overholdt, skriver han.

Kan rundskriv gi fellende dom?

Etter det Kyst og Fjord forstår, dreier striden seg blant annet om hvilken autoritet man skal gi direktoratets brev og rundskriv.

Ottemo skriver at «Fiskeridirektoratet har utarbeidet en praksis for hvordan en kontroll mellom fangstdagbok og sluttseddel skal utføres i slike tilfeller».

- Innholdet i praksisen er formidlet til næringen i brev datert 18.12.2012 og i brev datert 4.4.2013», skriver Ottemo.

Direktoratet treffer avgjørelser på grunnlag i disse rundskrivene, mens retten kun vil dømme med hjemmel i lov og forskrifter. Dermed kommer man til to ulike resultater for det samme forholdet.

Ståle Hellesø er svært kritisk til bildet som nå avtegner seg:

- Det skal være likhet for loven, om avgjørelsen faller i rettssalen eller på et kontor i Fiskeridirektoratet. Dessuten må vi ha et forutsigbart system, som virker likt hver gang. I dette tilfellet har vi ikke hatt noen av delene, sier Hellesø til Kyst og Fjord.

- Denne forskjellen kan ikke fiskeriforvaltninga leve med, sier han.

Men så langt tyder alt på at Fiskeridirektoratet mener at det er akkurat det de kan.

Begrunnes med likhetsprisnippet

- Det foreligger ingen bindende regel om at et avvik på 12-13 prosent skal aksepteres. Høyesterett har ikke hatt spørsmålet om hvorvidt det foreligger et bindende akseptert avviksnivå til prøving. Fiskeridirektoratet aksepterer et visst avvik mellom innrapportert fangstkvantum og landet kvantum av praktiske årsaker og rimelighetshensyn etter en konkret vurdering av de faktiske forhold i den enkelte sak. Likhetsprinsippet inngår som et av de relevante hensynene i den konkrete vurderingen, heter det i Ottemos begrunnelse.