Nå har forskerne funnet ut det som kystfiskerne har visst i en årrekke: det giftige stoffet hydrogenperoksid, som brukes som avlusningsmiddel for oppdrettslaks, dreper skalldyr. Både kystfiskere og miljøvernere har blitt latterliggjort, av både myndigheter og en næring som kun tenker profitt, for å hevde det åpenbare. Fortvilte kystfiskere har måtte se på at oppdrettsnæringa dumper giftstoffet midt i rekefeltene, og erfare at rekene forsvinner fra områder de har fisket ved i generasjoner. Forskningsrapporten fra det internasjonale forskningsinstituttet IRIS i Stavanger konkluderer også med at hydrogenperoksiden som dreper, finnes flere kilometer unna stedet der lusegiften blir dumpet.
Når oppdrettsindustrien så lang har sluppet ut 120 000 tonn av det giftige stoffet i fjordene, så kan loff med reke bli noe vi bare kan vise barnebarna på bilder. Også krill og annen åte for fisk, vil kunne forsvinne. Og forsvinner maten, forsvinner fisken.
Vi er altså på god vei til å ødelegge et skjørt økosystem, fordi styrtrike oppdrettskonsern, skal kunne ta ut enda større utbytter. Hvem er det som skal sette ned foten for denne næringa, og kreve at den skal driftes etter sunne bærekraftige prinsipper? Skal vi finne oss i at havet blir brukt som oppdrettsnæringas avfallsdeponi? Politikerne viser liten vilje til å styre, og synes å lukke ørene for kystfiskernes kompetanse. Miljøpartiet De Grønne vil at forurensningsloven selvsagt også skal gjelde for oppdrettsindustrien, og at anlegg skal være lukket innen 2025. Det skulle bare mangle.
Toine C. Sannes, fiskeripolitisk talsperson Miljøpartiet De Grønne