Dette er bakgrunnen for den månedslange kampanjen «Sea Change», som Norges sjømatråd står bak i byen Letchworth i England. Letchworth var Englands første «grønne by» der befolkningen har stort fokus på blant annet miljøvennlig mat og fornybare ressurser, melder Norges Råfisklag på sine nettsider.
- Som en del av kampanjen, som skal posisjonere Norge som en ansvarlig sjømatnasjon og mat fra havet sin viktige rolle i et fremtidig miljøvennlig kosthold, var Råfisklaget invitert for å i praksis vise frem og fortelle om hvordan Råfisklagets ressurs- og kvalitetsarbeid bidrar i den bærekraftige forvaltningen av norsk villfanget sjømat, sier markedssjef i Norges Råfisklag Synne Guldbrandsen.
Slagordet for kampanjen, «Blue is the new green», viser til at forbrukere som ønsker å spise grønn og miljøvennlig mat mer enn gjerne kan velge bærekraftig mat fra havet.
Råfisklaget deltok med egen stand og demonstrerte gjennom dialog med publikum hvilke punkter på fisken som sjekkes under et kvalitetstilsyn.
- De samme punktene kan sjekkes ved kjøp av fersk fisk i butikk, og det var mange besøkende som hadde spørsmål knyttet til dette, forteller kvalitetskontrollør i Norges Råfisklag, Jonette Braathen.
Slik sjekker du enkelt kvaliteten på fisk
Klare øyne (fisk med hodet på)
Frisk rød farge på gjellene (fisk med hodet på)
Glinsende skinn, dette er fiskens naturlige beskyttelse mot ytre urenheter
Fast fiskekjøtt (ikke mykt, spaltet eller bløtt)
Uten sårskader
Hvite nakker (fisk uten hode)
Snittet i buken skal ikke ha blottlagt fiskekjøttet
Ingen rester etter innmat/slo
Utblødd, uten blodrester i årer eller fiskekjøtt
Frisk lukt
Med spesialtrykt vest for anledningen, demonstrerte Braathen hvordan et kvalitetstilsyn utføres og hva som sjekkes på fisken. Kontrollen ble utført på Sjømatrådets «Mr Cod», som for anledningen var gestaltet av Råfisklagets Audun Reiertsen. Dette vakte en viss munter stemning blant publikum, som fikk et godt innblikk i «ti-punkt-sjekken» som Mr. Cod gikk igjennom.
Publikum fikk også innsikt i hvordan Råfisklaget i nært samarbeid med øvrige myndigheter har en viktig rolle i å sikre kvote-, ressurs og kvalitetskontroll. Ved hjelp av digitale systemer registreres ressursuttak og gir sporbar dokumentasjon av fiskeriene, og gjennom fysisk tilstedeværelse og kvalitetstilsyn på kaia jobber Råfisklaget for økt kvalitetsfokus og bevissthet hos fiskere og fiskekjøpere.
- Dette bidrar helt konkret til økt bærekraft gjennom kontroll på ressursuttak av fornybare ressurser fra havet, bedre kvalitet på råvaren og dermed redusert matsvinn, avslutter Braathen.
Råfisklagets viktigste budskap til publikum i Letchworth:
1. Vi forklarte god kvalitet på fisk på «forbrukerspråk»:
Fisk av god kvalitet er fisk som er trygg å spise. Den skal lukte og smake slik du forventer at den skal. Fersk fisk skal lukte friskt og være blank i skinnet, ha klare øyne og gjellene skal ha en frisk rosa/rød farge (dersom hodet er på). Den skal være godt nedkjølt – ned mot 0 grader. Filét skal ha den fargen som er riktig for arten – torsk og hyse skal være hvit på samme måte som laks skal være rosa.
2. Hva Råfisklagets «quality fish police» ser etter på et kvalitetstilsyn, helt konkret og hvorfor:
Vi ser etter de samme tingene som nevnt over. I tillegg ser vi etter klemskader fra redskap eller håndtering underveis. Vi kontrollerer temperaturen i fiskekjøttet og der fisken ligger iset i kasser sjekker vi at det nok is igjen til å holde kjølingen hele veien frem til butikk.
3. Hva kan være viktige tiltak for fisker og anlegg for å oppnå bedre kvalitet og dermed mindre matsvinn:
De aller viktigste tiltakene er hurtig nedkjøling og at fisken holdes kald gjennom hele produksjonen/pakkingen. En fisk som umiddelbart etter opptak fra havet kjøles ned mot 0 grader har en holdbarhet på 14 dager ifølge forskning fra Nofima, Sintef og FHF - det er iskalde fakta. I tillegg må fisken bløgges og blø ut i vann slik at mest mulig av blodet renner ut. Dessuten må fisken håndteres pent. De fleste hvitfiskene tåler ikke slag og hardhendt behandling hvis kvaliteten skal bevares slik at mest mulig av den kan benyttes til menneskemat.