Kina seiler opp som et av de virkelig store markedene for norsk laks, fra null tonn i 2016 til Norges åttende største sjømatmarked i 2023. Men norske myndigheter er ikke med på notene, og vil ikke signere en ferdig fremforhandlet handelsavtale. Nå krever næringa svar.

Næringslivsledere, organisasjonsfolk, politikere og representanter fra den kinesiske ambassaden var i forrige uke samlet til seminar på Engenes i Ibestad kommune. Der stod den usignerte handelsavtalen med Kina høyt på dagsorden. FOTO: DAG ERLANDSEN

- Nok er nok

- Nok er nok. Vi venter og venter, men vet ikke på hva. Vi spør om hva som er neste skritt, men får ikke noe svar, tordnet Geir Lundberg (64) på et handelsseminar på Engenes i forrige uke. Gjennom Lundberg-konsernet i Gratangen satser familien tungt på eksport av både sild og laks til Kina, men de aner ikke om de får uttelling for innsatsen.

Statssekretær Kristina Hansen (A) i Nærings- og fiskeridepartementet, som deltok på seminaret på vegne av Bjørnar Skjæran, hadde ikke noe svar. - Jeg kan ikke svare på dette. Saken hører under næringsministeren, sa hun.

Bare signeringa gjenstår?

Ifølge den kinesiske ambassadøren i Norge, Hou Yue, er handelsavtalen ferdig forhandlet, nå gjenstår bare signeringen. Og det er ikke kineserne som er problemet. Ballen ligger hos nordmennene, mener hun. Det bildet bekrefter viseadministrerende direktør i Sjømat Norge, Trond Davidsen:

- Avtalen var ferdig - eller nesten ferdig - før pandemien kom. Og vi vet at det har vært kontakt mellom partene etter pandemien, sier Davidsen til Kyst og Fjord.

I mai i fjor sendte Regjeringen ut orientering om saken, men uten å nevne det kanskje viktigste: Når blir avtalen signert?

I orienteringa av 12. mai i fjor skrev regjeringa at Kina er Norges viktigste handelspartner i Asia. - For varehandel er Kina vår tredje største handelspartner globalt, etter EU og Storbritannia. En frihandelsavtale vil bidra til bedre betingelser og mer forutsigbarhet for næringsaktørene, samt øke eksporten til Kina, heter det i rejgeringas redegjørelse.

Toll er største utfordringa

Nærings- og fiskeridepartementet kaller avtalen en frihandelsavtale, Trond Davidsen retter det til handelsavtale.

- Sjømat Norge er tilhengere av en slik avtale, den vil gjøre det enklere å eksportere sjømat til Kina. Tollbelastninga er den største utfordringa, men her snakker vi også om praktiske ordninger, et teknisk rammeverk som gir en smidigere handel og standarder som begge land kan forholde seg til; alt det som gjør hverdagen enklere innen kjøp og salg mellom to ulike land. Avtalen vil selvsagt ikke gjelde kun sjømat, men også all annen form for handel mellom de to landene, poengterer han.

- Den kinesiske ambassaden er selvsagt opptatt av at handelen skal flyte. Kritikerne av en slik avtale var ikke representert på seminaret på Engenes, legger han til.

- Hva er forskjellen på sjømathandel med - og uten – en avtale?

- Selv om vi hittil har vært uten en avtale har jo eksporten til Kina vokst formidabelt de siste seks årene, og den ser ut til å fortsette å øke - fortsatt uten en avtale. Men det er ikke tvil om at det er store fordeler for begge parter, dersom vi kan få denne avtalen på plass, sier Davidsen til Kyst og Fjord.

Press fra USA?

Rykter i næringa forteller at det er USA som nå presser på for å unngå at Norge signerer. Forholdet Kina-USA er på frysepunktet, ikke minst sikkerhetspolitisk, og amerikanerne advarer sine allierte mot å inngå bilaterale handelsavtaler med kineserne. I en kaffeprat på Engenes kommenterte Kinas ambassadør Hou Yue dette utspillet slik:

- USA er et stort land, som har det meste innenfor landets grenser og som kan klare seg godt uten internasjonal handel. Norge er et helt annet land. Dere er på en helt annen måte avhengige av eksport og import.

Kina-ekspert og tidligere norsk næringslivsleder Gerhard Heiberg tror ikke det er noen tilfeldighet at avtalen aldri er blitt signert:

- Det finnes politiske partier som er interessert i at det ikke skal bli noen avtale, sier mannen som var sentral da Norge arrangerte vinter-OL i 1994 – og som var sentral da Kina gjorde det samme i 2022. Han har 150 reiser til Kina bak seg, den første i 1976.

– Det er to år til neste stortingsvalg, og en handelsavtale med Kina kan bli en politisk belastning for partier som signerer. Jeg tror neppe noe vil skje med denne avtalen, dersom da ikke fiskerinæringa nå begynner å pushe på for å få den signert, sier han.

- Jeg mener det meste er mulig, dersom man «finner hverandre», der man møtes personlig for å lære hverandres kultur og ambisjoner. Kina og Norge har mange felles kvaliteter, og det er opp til enkeltpersoner å få til et fruktbart samarbeid.

Norge og Kina er for øvrig verdens to største sjømateksportører. Kina er størst, Norge kommer på en klar andreplass.

Samlinga på Engenes var preget av godt vær og lave skuldre. Fra venstre: Trond Davidsen i Sjømat Norge, handelsattaché Chen Wenlin, Gerhard Heiberg, ambassadør Hou Yue og ringnotreder Geir Lundberg. FOTO: DAG ERLANDSEN

Menneskerettigheter

Også menneskerettigheter i Kina har vært et ømt punkt, som flere politiske partier har satt fingeren på. Venstre, SV og KrF har vært mest opptatt av disse sakene, alle sitter i dag utenfor regjeringa, men både SV og Venstre er støttepartier som kan tenkes å ville blokkere for signering av avtalen.

Kilder Kyst og Fjord har snakket med, tviler på at menneskeretter alene er nok til at avtalen ikke blir signert, og at det er langt mer sannsynlig at den globale sikkerhetspolitiske situasjonen er den ene store årsaken.

Fiskeri- og Nato-landet Island har for lengst signert en frihandelsavtale med Kina. Det skjedde lenge før både pandemien og den nye spente sikkerhetssituasjonen, og landet var selvsagt ikke influert av det norske Nobel-trøbbelet.

Mens Norge på denne sida av Atlanteren har «fått alt».

Startet i 1996

Initiativet til handelen med Kina ble for øvrig tatt i Arbeiderpartiet, i 1996, da Norge sendte en handelsdelegasjon til Kina, ledet av handelsminister Grethe Knudsen (A). Året etter ble det gjenvisitt, med besøk i Bergen, Florø og Lofoten, der særlig norsk fiskerinæring var interessant for kineserne. Deretter gikk tallene til værs fram til 2010, da den kinesiske menneskerettsaktivisten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris. Da ble det full stopp, som kjent.

Ambasadør Hou Yue la for dagen et langt mer langsiktig perspektiv enn hva som som har skjedd siste tiåret. I sin oppsummering på seminaret fokuserte hun på de to landenes langsiktige vennskap og diplomatiske samarbeid, et samarbeid som neste år har 70-årsjubileum.

- Det har vært vanskelige tider, men fokuset nå bør være på at vi har en felles framtid, én planet og felles globale utfordringer, og at man derfor må samarbeide med gjensidig respekt på tvers av landene, sa hun.

- Hovedmålet for den kinesiske regjeringen er å skape et bedre liv for sine innbyggere. Vi er fortsatt et utviklingsland med lang vei å gå, men vi håper på sikt å skape samme livskvalitet som i Norge.

- Det er ikke tvil om at interessen for Kina er økende blant våre medlemmer, sier avdelingsleder Sturla Roald i Fiskebåt. FOTO: DAG ERLANDSEN

- Stor interesse

Hittil har laksen vært det store produktet for kinesiske ganer. Nå har også villfisknæringa fått øyene opp for det kinesiske markedet. Gratangen-rederiet Odd Lundberg AS har satt i gang et pilotprosjekt for å eksportere sild til Kina, mens Arvesen-rederiet i Ibestad nå jobber for å få fartøy og selskap sertifisert for handel med Kina.

Avdelingsleder Sturla Roald i Fiskebåt forteller om stor interesse i flåten, for å skaffe seg alle nødvendige godkjenninger og lisenser og slik komme i posisjon til å starte eksport til Kina.

- Det er ikke tvil om at denne interessen er økende blant våre medlemmer, sier han.