Beredskapen i området må styrkes, og det bør ikke tildeles lisenser før området er bedre kartlagt, melder direktoratet på sine nettsider.

Før et område på norsk sokkel kan åpnes for petroleumsaktivitet, må det i henhold til petroleumslovens § 3-1 gjennomføres en åpningsprosess.

Åpningsprosessen består av to deler. Den ene delen er en kartlegging av geologien og ressurspotensialet i området. Den andre delen er en konsekvensutredning

Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge fram en stortingsmelding som anbefaler åpning for petroleumsvirksomhet.

Det bør utvises varsomhet ved etablering av petroleumsvirksomhet i områder med sårbar natur og tidvis utfordrende naturforhold. Det skriver Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i sin høringsuttalelse til Olje- og energidepartementets (OEDs) konsekvensutredning for petroleumsaktivitet i Barentshavet sørøst.

Dette er betegnelsen på en del av Barentshavet som ligger mellom områder som tidligere er åpnet for petroleumsvirksomhet i vest, og de russiske havområdene i øst.

Langt mot nord og tøft klima

– Barentshavet sørøst ligger langt mot nord og har et tøft klima, blant annet med fare for ising av installasjoner og utstyr. Drivis og plutselige værforandringer, og lite infrastruktur, kan gjøre oppryddingsarbeid etter akutt forurensning vanskelig, og til tider umulig, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Alt dette betyr at det kan oppstå store miljøskader før oljen er fjernet. Derfor mener Klif at beredskapen må styrkes, videreutvikles og tilpasses forholdene, før det kan bli aktuelt å drive oljeutvinning i denne delen av Barentshavet.

For rask utredning

Klif mener også at det er lagt opp til en unødvendig rask utredningsprosess, hvor størsteparten av underlagsutredningene ble startet opp sommeren 2012. Det bør være mulig å sette av bedre tid til å lage et faglig gjennomarbeidet grunnlag før dette området blir vurdert åpnet for petroleumsvirksomhet. Det hadde blant annet vært en stor fordel for konsekvensutredningen om resultatet av de seismiske undersøkelsene hadde vært kjent, mener Klif.

Klif anbefaler også at OED bør vente på resultatene fra forskningsprogrammet Mareano, før det kan bli aktuelt å tildele lisenser for oljeleting i området. Mareano skal foreta en omfattende kartlegging i det sørøstlige Barentshavet.

Viktig for fiskebestander

Denne åpningsprosessen omfatter de østlige delene av Barentshavet som ligger sør for 74̊ 30' N og vest for avgrensningslinjen mot Russland, og som ikke er tilgjengelige for petroleumsvirksomhet i dag

Det totale arealet omfattet av åpningsprosessen utgjør ca. 44 000 km2, og omfatter kun åpent hav. Området er smalt innover mot kysten og øker nordover

Vanndypet i åpningsområdet er 200-400 meter, med de grunneste delene mot øst.

Klifs høringsuttalelse peker på at denne delen av Barentshavet har stor betydning for viktige fiskebestander som lodde, torsk, hyse og sild. Enkelte år kan polarfronten og iskanten komme så langt sør at den berører de nordlige delene av området, og i slike år blir området viktig også for is-tilknyttede pattedyr som ringsel, storkobbe, isbjørn og hvalross.

Miljøutfordringene

De største miljøutfordringene er nordøst i utredningsområdet, der sannsynligheten for å treffe iskanten er størst. Klif mener at dersom området åpnes, bør det stilles krav om boretidsbegrensninger i månedene med størst isutbredelse.

I midten av utredningsområdet vil et oljeutslipp mest sannsynlig drive østover og inn i russiske havområder, men uten å treffe land. Det framkommer ikke av konsekvensutredningen hvordan en eventuell akutt hendelse med spredning mot Russland kan håndteres.

Det er fortsatt stor kunnskapsmangel om effekter av olje i arktiske strøk. Klif påpeker at forvaltningen ikke kjenner godt nok til økosystemenes motstandsdyktighet mot disse stressfaktorene. Et oljesøl kan føre til en ytterligere påkjenning for et økosystem som allerede er under press, påpeker Klif i høringsuttalelsen.

Regulære utslipp bør unngås

Klif mener også at regulære utslipp fra oljevirksomhet i områder bør unngås så langt det er mulig. Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var-prinsippet når det gjelder å fastsette tiltak for å hindre mulig effekter av regulære utslipp. Ved en eventuell åpning bør det også legges føringer for tilknytning til kraft fra land, som et klimatiltak.