Spørsmålet er blant annet hvor lang tid det tar fra en taretråler har høstet et felt, til skogen er tilbake, men også effekter på andre organismer, som fisk og skalldyr.

Havforskningsinstituttet har undersøkt felt i Flatanger og Vikna siden 2012-2013, men utvider nå til Nordland, i forbindelse med at Selskapet FMC Biopolymer, som er hovedaktør i bransjen, har søkt om tillatelse til ressurskartlegging og prøvehøsting. Tarenæringen har et økende behov for stortare til produksjon av alginat, blant annet til farmasi, og FMC har søkt Fiskeridirektoratet om 9000 tonn fordelt på fire nye felt i 2014 i Nordland og 30.000 tonn fordelt på ti nye felt i Nord-Trøndelag. Selve tarehøstingen gjennomføres ved hjelp av en såkalt tindetrål fra spesialkonstruerte fartøyer.

- Høsting av stortare har flere steder vært gjenstand for en ressurskonflikt mellom kommuner, fiskere og næringen. Stortaren er utvilsomt en betydelig ressurs, men det er en forutsetning at uttak av stortare skal være bærekraftig og ha et lavest mulig konfliktnivå i fremtiden, skriver Havforskningsinstituttet.

I Nord-Trøndelag ble prosjektet startet opp i 2010, men det var først i 2012 det ble startet med systematiske før og etter-studier av fisk og skalldyr. I Flatanger har Havforskningsinstituttet i 2014 gjennomført full kartlegging i høstefelt fra 2012 samt i referansefelt. Selv om forvaltningen signaliserer at 2014 er det siste året i Nord-Trøndelag med forsøkstråling, håper instituttet at det blir mulig å følge opp 2013-undersøkelsene på Vikna, da dette er et svært viktig tareområde.