Anne-May Johansen, Nofima

- Ideen med forskningsprosjektet «Kongemat» var å gjøre noe bærekraftig ut av rognkjeksen, sier Nofima-forsker og prosjektleder Birthe Vang.

Rensefisken i oppdrettsanlegg slutter å spise lakselus når den blir kjønnsmoden. Det er da viktig å finne alternativ bruk av denne verdifulle ressursen slik at den kan bli utnyttet på best mulig måte. I dag må oppdrettsnæringen ofte betale for å bli kvitt restene av rensefisken. Det er ikke vel ansett verken i et økonomisk- eller dyrvelferdsperspektiv.

- Det har til nå vært brukt millioner av rensefisk i oppdrettsanlegg for å få bukt med lakselusa. Nå kan det se ut som rognkjeksen er i ferd med å fases ut som rensefisk. Det foregår imidlertid fortsatt fangst av vill rognkjeks, der hovedsakelig rogna hos hunfisken utnyttes, så det er fortatt mye rognkjeks til alternativt bruk, sier Birthe Vang.

Velegnet som agn i krabbefiske

Flere forsøk er blitt gjort på å finne nye, egnede måter å utnytte rognkjeksen på etter at den har sluttet å spise lus – eller rogna er høstet. Ingen av dem har vært suksess til nå.

Et prosjekt ledet av Nofima så på bruk av rognkjeks til humant konsum i Sør-Korea.

– Resultatene fra markedstesten i Sør-Korea viser at salg av hel rensefisk til humant konsum kan bli litt utfordrende, ifølge forsker Gøril Voldnes.

Sørkoreanerne vil nemlig ikke har rensefisk på tallerkenen.

– De likte overhodet ikke utseendet på fisken. De syns den var skremmende og veldig uappetittlig. I tillegg mente respondentene at fisken hadde lite smak, var for bløt i teksturen, hadde lite kjøtt, og at historien om at den hadde spist lus rett og slett var ubehagelig, forteller Birthe Vang.

Så forsøkte Nofima-forskerne å teste om rognkjeksen kunne egne seg som råstoff for utvinning av det populære og viktige proteinet kollagen.

- Men nei, den inneholder faktisk ikke veldig mye kollagen, oppsummerer Vang.

Rognkjeksen har imidlertid vist seg velegnet som agn i krabbefisket, så da var spørsmålet forskerne stilte seg: Kan den brukes til oppfôring av små kongekrabber til kommersiell størrelse?

Økt appetitt og fôropptak

I Nofima er det allerede et pågående prosjekt, «Helt konge», som handler om nettopp det å fôre opp små krabber på ned mot 250 gram til salgbar størrelse på rundt 1,3 kilo og oppover. Et egnet fôr er allerede utviklet av fôrekspertene i Nofima.

Med det som utgangspunkt, gikk Birthe Vang og kollegene på avdelingene for marin bioteknologi, sjømatindustri og produksjonsbiologi i Nofima i gang.

- Vi ønsket å teste ut om hel eller prosessert rognkjeks som har vært brukt som rensefisk, kan øke appetitt og fôropptak hos små kongekrabber og dermed føre til økt kjøttfyllingsgrad og verdi på kongekrabbene, sier Birthe Vang.

Fikk lyst på fôr overtrukket med rognkjekkonsentrat

24 kongekrabber på Havbruksstasjonen i Kårvika utenfor Tromsø inngikk i det 12-ukers forsøket:

  • 6 fikk kongekrabbefôr utviklet i «Helt Konge»-prosjektet

  • 6 fikk fikk coatet fôr – det vil si det opprinnelige kongekrabbefôret dekket av en «sirup» av konsentrerte, vannløselige proteiner fra rognkjeks, utviklet gjennom enzymatisk hydrolyse

  • 6 fikk halvparten kongekrabbefôr og halvparten ren rognkjeks

  • 6 fikk bare rognkjeks

Nå er jobben med å analysere resultatene i full gang. Forskerne hadde en teori om at tørrfôr som er belagt med rognkjekskonsentrat ville være mer fristende for krabben enn standardfôr. De mente at de vannløselige proteinene fra rognkjekskonsentrat vil fungere som en smaksforsterker som gjør fôret mer attraktivt og øker appetitten. Det ser ut til å ha slått til.

De tørre pelletsene til venstre er originalfôret utviklet av Nofima til prosjektet «Helt konge», som handler om å fôre opp små kongekrabber til kommersiell størrelse. De blankere pelletsene til høyre er det samme fôret, som er belagt med «sirup» laget av rognkjeks. Belegget er ment å gjøre fôret mer appetittvekkende. FOTO: BIRTHE VANG

- Så langt kan vi slå fast at krabbene spiste mye mer av kongekrabbefôret gjennom hele forsøket. Halvveis ut i forsøket begynte krabbene også å få lyst på ren rognkjeks. Det kan tyde på at krabbene trenger en tilvenningsperiode for å bi vant med ny mat, sier Birthe Vang.

Økt utnyttelse av råstoff

15 villfangede krabber tatt utenfor Honningsvåg inngår også i prosjektet for å måle kjøttfylde og sjekke innvollene for hva krabben har spist.

Disse vil så bli sammenlignet med krabbene i prosjektet, som har vært eksponert for ulike fôrregimer, for slik å kunne si noe om hvilken type fôr som gir mest kjøttfylde i krabbeleggene.

- Basert på de innledende forsøkene ved Havbruksstasjonen, vil de tre beste fôrregimene testes ut i pilotskala hos Storbukt Fiskeindustri i Honningsvåg. Her vil vi teste ut oppfôring av 300 små krabber på cirka én kilo, over en periode på tre måneder, sier prosjektlederen.

Av all sjømat Norge eksporterer, er det kongekrabben som oppnår den høyeste prisen per kilo.

- Om vi lykkes med å utvikle dette fôret, vil det være et bidrag i utviklingen innen sirkulær bioøkonomi og økt utnyttelse av råstoff. Det vil også være med å øke verdiskaping i sjømatnæringa og legge til rette for lokale arbeidsplasser hvis levendelagring og oppfôring av kongekrabbe lykkes, sier Birthe Vang.

Kongemat-prosjektet er finansiert av MABIT, som er et næringsrettet FoU-program innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge.

Fakta om kongekrabbe

  • Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er meget ettertraktet på grunn av det smakfulle kjøttet. I 2021 eksporterte Norge ifølge Norges sjømatråd 2261 tonn kongekrabbe til en verdi av 999 millioner kroner.

  • Eksport av kongekrabbe begrenses til krabber av kommersielle størrelser – over 1,6 kilo. I frifiskeområdet vest for 26 lengdegrad (Honningsvåg) er kongekrabben definert som en uønsket art og målet er å fiske opp mest mulig av krabben for å hindre videre utbredelse.

  • Krabber som veier mindre enn 1,6 kg går i dag hovedsakelig til lavverdiproduktet ensilasje.

  • I dag finnes det ikke i Norge fasiliteter eller kunnskap om oppfôring av krabbene til de når kommersiell størrelse.

Fakta om rognkjeks

  • Rognkjeks (Cyclopterus lumpus) er en art som brukes for å bekjempe lakselus i oppdrettsnæringen. I 2020 ble det ifølge Fiskeridirektoratet solgt 35 millioner rognkjeks til bekjempelse av lakselus.

  • Når rognkjeksen blir kjønnsmoden, slutter den å spise lus og fisken blir da tatt ut av merden, destruert eller brukt i ensilasje.

  • Av villfisket rognkjeks, er det kun rogn fra hunfisken som brukes. Resten går til avfall eller ensilasje.