Av Liv-Karin Edvardsen

Carl Martin Hatlestad fra Førde i Sogn og Fjordane har glidd godt inn i indianerstammen på Bleik. Så godt at han har fått nytt navn; «Vaktsomme hjort» heter han her.

I dag er det blitt slik at man bør være forsiktig med å karakterisere folk som indianere. Men den lille bygda Bleik på yttersia av Andøy ser ut til å leve godt med denne karakteristikken. Det har de gjort lenge. Og her er det ikke bare urbefolkningen som går for å være indianere, også innflyttere tas opp i stammen.

–Jeg er ikke helt sikker på hvordan det har blitt slik. Det er vel noe med at vi bor på andre siden av fjellet, sett fra Andenes. «De ville bak fjellet» liksom, svarer Carl Martin Hatlestad på spørsmålet om hvorfor bleiksværingene kalles for indianere.

Han vi’er seg gjerne med indianerne. Så er det også 11 år siden han kom hit, og ble viet med ei herfra. Paret har tre barn, og venter sitt fjerde i april.Man kan fristes til å si at «Vaktsomme hjort» vokter kaikanten, og det som rører seg der. For det erfaktisk slik det er.

–For litt over to år siden fikk jeg forespørsel om å drive fiskebruket her, og det sa jeg ja til. Vi har kun mottak, ikke noen form for sløyelinje. Fisken kjøres til J. M. Nilsen Fisk AS på Nordmela for bearbeiding, forteller Hatlestad.

Fiskebruket på Bleik var nedlagt, så det hadde vært stillstand en tid før han overtok. Bleik Fisk AS ble det nye selskapets navn, og første leveranse var i desember 2016. Bruket har helårsåpent, og er nå altså i startgropa til tredje skreisesong.

Det er midt på formiddagen, fiskerne er på havet, og da får han tid til å gjøre litt av hvert. Han byr på kaffe, og tar seg tid til en liten prat.

– Jeg har nok å gjøre, vasking, snømåking, papirarbeid og diverse annet. Det blir fulle dager. Nylig kom Mattilsynet på inspeksjon, de var fornøyde. Det er samme krav til renhold, selv om vi bare er et mottak. Det er jo mat vi holder på med, sier Hatlestad

Dette faktum er han bevisst på, kokk-utdannet som han er. Ellers har han drevet med litt av hvert.Han har solgt fisk fra fiskebil i Førde, vært bilselger, og solgt forbruksvarer til landbruket. For seks år siden etablerte han snekkerfirma på Bleik, så det gåi snekring ved rolige perioder på fiskebruke.

Hovedfeltet med skrei er ikke ankommet Andøy, og ennå er det sei det leveres mest av på Bleik.

Dette var fredag i forrige uke.

–Vi tar inn mellom 20 og 35 tonn totalt per dag nå, cirka 60 prosent sei og 40 prosent torsk. Det erbra med sei ennå, i fjor fikk vi store seifangster helt til ut i februar. Skreien kjem i et kjempebelte, så vi går travle dager i møte nå, sier lederen på bruket. Til å hjelpe seg på kaia har han Svein Roger Haug som jobber deltid her.

–Jeg har også en ekstravakt i bakhanda hvis jeg vil ha fri. Men du kan si, primært er vi to som jobber her. Og så får vi ellers god hjelp av fiskerne. Vi har en hovedflåte på seks store båter og to mindre som leverer fast her. Men vi har vært oppe i tretten båter på det meste i skreisesongen. Dette er en fin plass for fremmedfiskere, med gode fasiliteter som dusj, vaskemaskin, kjøkken og oppholdsrom. Det er også butikk her.

Hatlestad trekker fram flere fordeler med å fiske fra Bleik.

– Her fra Bleik er det den korteste veien ut til det beste fiskefeltet du har i Nordland og Troms. Det tar bare en halvtime eller førti minutter. Ved levering hos oss, er det maks en halvtime å vente i kø. Vi tar ikke pause når det kommer inn båter.

– Dessuten har vi et veldig godt arbeidsmiljø der vi samarbeider godt. Fiskerne her er veldig trivelige. Vi behandler alle likt, enten det er lokale fiskere eller fremmedfiskere. Jeg håper at flere kommer hit og leverer, for vi har kapasitet til å ta imot mer, sier den blide vestlendingen. Selv trives han godt på yttersia av Andøy.

– Her er vakker natur, kjekke folk, og få «bygdedyr».Navnet «Bleik Fisk AS» har ført til endel morsomme reaksjoner og kommentarer fra omverden, kan disponenten fortelle. Men «Vaktsomme hjort» virker ikke være noen «bleikfisk», friluftsmenneskesom han også er.