I uttalelsen viser lokallaget til at Cermaq allerede har 2 lokaliteter i Ryggefjord og at dersom lokaliteten de nå søker om blir innvilget, vil selskapet ha 3 lokaliteter innenfor et relativt begrenset fjordsystem med en total produksjonskapasitet på over 13 000 tonn. Med et 3. anlegg i den relativt trange Ryggefjorden hevder Vest-Finnmark Kystfiskarlaget (VFK) at det er stor fare for at punktbelastningen over tid vil bli for stor, noe som vil kunne gjøre at resipienten ikke vil klare å bryte ned eller føre bort sedimentmengdene som anleggene vil tilføre fjordsystemet. Ifølge VFK kan det i sin ytterste konsekvens medføre at store deler av fjorden på sikt vil bli en «død fjord».

Ifølge VFK ligger den omsøkte lokaliteten i Ryggefjord innenfor et område som i arealplanen er definert til «flerbruk». Slik VFK oppfatter begrepet «flerbruk» innebærer det at dersom området tillates belagt med oppdrettsvirksomhet, vil det i praksis bety at annen bruk av området til bl.a. fiskeriformål, vil være utelukket i uoverskuelig framtid. Store fortøyningsanlegg og sikkerhetssoner rundt anleggene vil for alle praktiske formål bety at fiskeriaktivitet er utelukket i indre del av Ryggefjord.

Slik VFK ser det er det et betydelig press fra oppdrettsnæringa når det gjelder å tilegne seg nye områder for oppdrett. Det er ifølge VFK en åpenbar fare for at ordinær fiskeriaktivitet som i de fleste tilfeller har foregått i generasjoner i fjorder og langs kysten, skvises ut av en stadig akselererende oppdrettsaktivitet også i områder som har en uklar planstatus som «flerbruksområder».

I den konkrete søknaden fra Cermaq i Ryggefjord er det VFKs sterke henstilling at tiltaket konsekvensutredes og at de 2 eksisterende lokalitetene i «Elvevika» og «Skinnstakkvika» sees i sammenheng med den nye søknaden på «Kristian neset» og samlet behandles som én lokalitet ut fra resipientens totale størrelse med en produksjonskapasitet på over 13 000 tonn.