- Vi kjenner ikke til at SalMar har prøvd å ta kontakt om søknaden før denne ble sendt inn til behandling, skriver fiskarlaget som er skuffet over at Lebesby kommune har valgt å gi etter for press fra SalMar gjennom dispensasjon fra bygge- og delingsforbudet.

- Dette fordi vi mener det ville være riktig å fullføre prosessen rundt en ny kystsoneplan før man omrokkerer med flytting av lokalitetene fra skjermede fjorder og ut i mer eksponerte områder. Måten dette blir gjort på er svært lite demokratisk og mange fiskere føler seg overkjørt av både kommunen og SalMar, skriver Kjøllefjord Fiskarlag i et vedtak fra et lokallagsmøte.

Lokal rettighet

Kjøllefjord Fiskarlag mener det er viktig å gjøre oppmerksom på at bruk av sjøarealene i nærområdene er en rett som har vært tillagt fastboende og andre sjøfarende i årtusener.

- Fiske, fangst og transport langs kysten og i fjordene har vært bærebjelken i våre forfedres liv her oppe, noe bosetningen bærer tydelig preg av. I dag er rekreasjon og fritid en vel så viktig del av bruken av sjøarealene, men det gir ikke grunn til å tvile på at fiske og fangst fortsatt er den største brukeren, ikke bare for lokal flåte, men også for fartøy fra hele fiskeri-Norge, heter det i vedtaket.

Frykter økt press

De advarer samtidig mot all bruk av sjøarealer som kan ha negativ innvirkning på økosystemet. I vedtaket viser de til presset kysttorsken har vært utsatt for, og frykter at ytterligere inngrep vil kunne øke presset ytterligere, i et område som alltid har vært viktig for fiskerne. Spesielt har disse områdene de siste årene vært viktige i forhold til krabbefangst. Fiskarlaget viser til at Laksefjorden er i dag en svært viktig fjord for fiske av kongekrabbe, og det vil trolig tas nær 300 tonn kongekrabbe her i 2016,til en førstehåndsverdi på over 40 mill.kr. Dette skaper mye aktivitet både på sjø og land, og bidrar alene til mange årsverk.

Kjøllefjord Fiskarlag ber derfor Lebesby kommune om ikke å gi tillatelser for nye/flytting av lokaliteter før en godkjent kystsoneplan foreligger der sårbarhet er blitt grundig kartlagt og det er enighet om hvordan akvakulturnæringa og fiskerinæringa skal dele på sjøarealene i kommunen.