Raudåteflåten er pålagt å ta prøver av hvert eneste trålhal. Prøvene av raudåtefangsten gjøres etter en fastsatt prøvetakingsprotokoll som sier at prøvene skal hentes ut på tre ulike punkter under pumpingen av trålen: i toppen, i midten og i bunnen.

Prøvetakingsregime

Det ble i 2015 laget en ny prøvetakingsprotokoll, etter at Havforskningsinstituttet overtok analysen av de innsendte prøvene. Protokollen ble ytterligere oppdatert i 2019, med kravet om at prøvene skal tas fra tre ulike nivå i trålen. Man sluttet samtidig å telle egg fordi HI anså at grunnlaget for kunnskap om innblanding av egg var godt nok.

Les protokollen her (Lenke til PDF-dokument)

En av prøvene fra 2021-sesongen undersøkes ved laboratoriet hos HI i Bergen. Foto: Erik Jenssen

Genetisk analyse

Prøveglassene sendes til Havforskningsinstituttet i Bergen, hvor de gjennomgås under mikroskop for å artsbestemme larvene. For sesongen 2021 ble det besluttet at man i tillegg til denne gjennomgangen også skulle gjøre en genetisk analyse for å skille mellom larver fra torsk og kysttorsk, samt uer, lusuer og snabeluer.

Den genetiske analysen kommer senere i en egen rapport.

Utvalgte prøver

På grunn av at det blir gjort to analyser har HI av kostnadsmessige hensyn valgt å ikke opparbeide samtlige prøver under mikroskop, slik man har gjort før.

«Prøvene som ble opparbeidet ble valgt ut av et dataprogram utviklet på HI med formål å oppnå best mulig dekning i tid og rom. De utvalgte prøvene ble opparbeidet både morfologisk og genetisk.» skriver HI i sin rapport.

Av totalt 118 trålhal utført av «Arnøytind» og 85 av «Asbjørn Selsbane» ble det opparbeidet prøver fra henholdsvis 39 og 28 trålhal.

Fordeling av alle trålhal (blå punkter) og alle opparbeidede prøver (gule punkter). Utvalgte tråler for opparbeiding er gjort automatisk av en datamaskin for å oppnå størst mulig dekning av samtlige trålhal med hensyn på både tid og rom.

Historisk lavt

Det ble fanget til sammen 1 143 tonn raudåte i 2021, fordelt med 546 tonn på «Arnøytind» og 597 tonn på «Asbjørn Selsbane».

De to båtene er leid inn til å fiske på raudåteprodusenten Zoocas forskningskvote. Som Kyst og Fjord meldte i fjor, rapporterte Zooca ut fra sine egne analyser om den laveste innblandingsprosenten så langt i virksomhetens historie, med snitt under 1%.

Fasit etter His opptelling er en gjennomsnittlig innblanding på 0,8% for «Arnøytind» og 0,3% for «Asbjørn Selsbane».

Les også: Har aldri hatt lavere innblanding av yngel i raudåtefangsten enn i år

Volumprosent innblanding av fiskelarver og -yngel på de to fartøyene som deltok i 2021. Gul linje angir 10% innblanding, som er øvre grense før et feltskifte må foretas.

Uønsket

Fiskeridirektoratet har satt en grense på 10% innblanding som krav for når man må avslutte fisket og skifte felt. Kun ved to enkelthal nådde man denne grensen. Det var «Arnøytind» som hadde begge, der det ene var på 14,6% og det andre på 10,2%.

Zooca har tidligere forklart at slike innblandinger er høyst uønsket av hensyn til kvaliteten på produktet, der man er avhengig av en så ren råvare som mulig.

I antall individer summerer Havforskninga opp følgende tall:

Slik fordeler artene seg i prosent:

Endring fra tidligere

Den høye andelen av uer skiller seg ifølge HI fra tidligere års innblanding, da andelen har lagt på 0.1-1.5 %. Antall uer per tonn raudåte er også relativt høyt i 2021, og har ellers lagt på mellom 296 – 9682 individer, med et gjennomsnitt på 2922. Normalt sett er det torsk som har utgjort den nest høyeste innblanding etter silda, skriver H

1 torsk per tonn

På individnivå snakker vi om store tall, men naturens matematikk er brutal når det kommer til hvor mange larver som ellers ville ha overlevd til voksen fisk. For eksempel slår HI fast at man kan regne med at bare 5,8 individer torsk per 1 million gytte egg normalt vil nå kjønnsmoden treårsalder. I forlengelsen av det, anslår HI, at det ryker med én voksen torsk per tonn raudåte som fiskes.

HI skriver i rapporten:

«Havforskningsinstituttet anser at innblandingene av fiskelarver og -yngel som er tatt under raudåtefisket i 2021 har ubetydelig innvirkning på fiskebestandene. De fleste fiskelarver og - yngel er så tallrike og har en så stor naturlig dødelighet, at innblanding i de rapporterte størrelsesordenene ikke utgjør noen signifikant økning i dødelighet. Raudåtefisket bør likevel overvåkes mht sårbare bestander som kysttorsk og vanlig uer.»

«I 2021 ble det i raudåtefangstene registrert 14 arter/grupper av fisk som innblanding. Dette er i samsvar med årene 2015-2019 hvor det ble tatt mellom 9 og 28 fiskearter. Den totale innblandingen i 2021 var lav sammenliknet med tidligere år. Dette skyldes lavere innblanding av spesielt sild, men også torsk.»

Innblanding av larver og yngel av ulike fiskearter per kilo raudåte fanget av Arnøytind i årene 2015 til 2021 viser variasjonene fra år til år. (Det ble ikke gjennomført fangst i 2020).

Slik vurderer HI effekten art for art:

Sild:

«For hvert tonn med raudåte som ble fisket, ble det tatt ca. 13.702 sildelarver. I et normalår blir det registrert et antall sildelarver i størrelsesordenen 1.0*1012 – 1.0*1014 (Stenevik & Nash, 2008). Årets innblanding vil utgjøre 0.00156 – 0.000016 % av det totale antallet sildelarver i et normalår. Årsaken til at det i år ble tatt færre sildelarver som innblanding kan skyldes at silda gytte lengre nord i 2021 sammenliknet med tidligere år (Salthaug et al., 2021), og at store deler av raudåtefiskeriet fant sted sør for gyteområdene og oppstrøms larvedriften. Sildas gytebestand var dominert av 2016-årsklassen (48 % av gytebiomassen) og bestod dermed av mye ungsild som førte til en mer nordlig gyting. Størsteparten av gytebiomassen gytte på Vesterålen og nordover, mens raudåtefisket i 2021 foregikk i større grad sør for Vesterålen og i mindre grad i larvedriftesområdene nordover langs kysten. Larve- og gytetokt har vist at sannsynligheten for å fange larver for eksempel sør for Røst er redusert pga forflytning av gytebiomasse nordover, mens den vil være sterk utenfor Malangsgrunnen i det smale driftsbeltet fra larver klekket langs hele Vesterålen. Denne forflytning av gytebiomassen nordover har fortsatt også i 2022 (Salthaug et al., 2022).»

Torsk:

«For hvert tonn med raudåte som ble fisket, ble det tatt ca. 1.805 torskelarver samt 2.148 larver som kun kunne bli bestemt til torskefamilien. Basert på dødelighetsestimater fra Bogstad et. al. (2015) for Nordøst-arktisk torsk, vil 1 million gytte egg være redusert til 34 047 unge larver og videre til 5.8 torsk ved alder 3 år. Om vi antar at larvene som dør pga. innblanding i raudåtefiskeriet er halvveis gjennom larvestadiet, kan vi estimere antallet gjenværende larver til 20 822 per 1 million egg og videre anta at av disse vil 5.8 oppnå en alder på 3 år. Dette gir en overlevelsesratio for innblandede larver til 3-åringer på 0.00028. Dette medfører at 575 torskelarver og 684 torskefisklarver (gitt at disse faktisk er torsk) ikke vil nå 3-års alder pga. innblanding i raudåtefiskeriet. Det betyr videre at for hvert tonn raudåte som fiskes, er det i overkant én torsk som ikke når 3-års alderen. Hvor mange av disse som er kysttorsk, vil de genetiske analysene estimere.»

Uer:

«Havforskningsinstituttet mener det bør legges særlig vekt på innblanding av uerlarver i overvåkningen og reguleringen av raudåtehøstingen da arten vanlig uer er klassifisert som en sterkt trua art på den norske rødlista fra 2015. Under årets høsting var andelen uer av totalinnblandingen høyere enn tidligere år (figur 4), og antallet i innblandingen per tonn fisket raudåte var også noe høyere enn gjennomsnittet for tidligere år (tabell 2). Det er usikkert hva økningen av uer i innblandingen skyldes. Foreløpige resultater av de genetiske analysene viser at vanlig uer utgjorde den relativt største andelen av uerlarvene. Både totalbiomassen og gytebiomassen av vanlig uer er fortsatt på vei ned (ICES, 2020). Dette gjelder også for bestandsvurderingen i 2021 (ICES, under utarbeidelse). Flere ungfisk er på vei inn i bestanden, men da disse er små i forhold til fisk som går ut av bestanden, synker fortsatt biomassen. I løpet av de siste årene har den gode 2003 årsklassen kommet inn i moden bestand, noe som kan ha gitt økt antall larver, men forskere har ikke funnet noe tydelig forhold mellom bestandsstørrelse og rekruttering. Selv om innblandingen av uer i 2021 var noe høyere enn gjennomsnittet for tidligere år, er nivået så lavt at det ikke utgjør noen siginifikant påvirkning på bestanden.»

Les hele rapporten om innblanding i raudåtefisket sesongen 2021 her:

HIs rapport om innblanding i raudåtefisket 2021.pdf

2,09 MB