Kyst og Fjord omtalte tirsdag morgen Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til reguleringsplan i Tosenfjorden, der det svensk-eide selskapet Beiarn Gruver ønsker å utvinne gull.

Sier nei til gullgruve-utslipp i gytefjord

Driften er planlagt ved at fjellmassene finknuses, og at gullpartiklene utvinnes fra finmassene med sentrifugalkraft.

Restene fra prosessen tenker selskapet å spyle på havet, i et deponi hvor man tenker å legge 200 000 tonn slam hvert år de neste 10- 15 årene.

Natur og ungdoms leder Therese Hugstmyr Woie har sendt oss følgende uttalelse:

- Konsekvensutredningen som brukes i anledning dumping i Tosenfjorden har ikke tatt for seg det marine livet, eller nevnt stort til at nesten hele Tosenfjorden er registrert som gyteområde for kysttorsken. Når Havforskningsinstituttet fraråder dumping i Tosenfjorden, og Granavolden-plattformen tydelig sier at "Det ikke skal gis ut nye utslippstillatelser til sjødeponi for gruveavfall i perioden", er det klart at det ikke skal dumpes tungmetaller i Tosenfjorden”, sier Therese Hugstmyr Woie.

Også Nordland fylkes fiskarlag (NFF) er på banen, og skriver i sitt innspill til kommunen hat de ikke har mottatt planen til høring, men at de likevel vil tillate seg å komme med innspill til planen:

- Nordland fylkes fiskarlag ønsker en god og kunnskapsbasert sameksistens med andre næringer. Samtidig er det en forutsetning at andre næringer og aktiviteter ikke går på bekostning av hav- og fjordmiljø, ville fiskebestander eller driftsgrunnlaget og lønnsomhet for fiskerne. Fiskerinæringen er helt avhengig av en ren kyst, intakte gyte- og oppvekstområder og god sjømattrygghet, skriver laget i sin høringsuttalelse.

Videre skriver fylkeslaget:

Gruveavfall og prosesskjemikalier har tidligere vist seg å spre seg langt unna fra utslippsstedene - til tross for omfattende tiltak for å redusere problemet (saltvannsinnblanding, fellings/flokkuleringskjemikalier m.m.).

Siden konsekvensutredningen ble utarbeidet i 2007 har regelverket for såkalte sjødeponi for gruveavfall blitt betydelig innskjerpet. Det er nå enighet om at hensynet til sjømattrygghet og viktige gyteområder skal ha førsteprioritet. Det er med andre ord forutsatt at gruveavfall og prosesskjemikalier ikke skal:

  • spre seg ut over deponiområdet

  • ha giftvirkning på det marine miljøet

  • gå ut over sjømattryggheten

  • ødelegge for villaksen eller for viktige gyteområder for kysttorsk eller andre arter

Etter NFFs oppfatning gir ikke konsekvensutredningen grunnlag for å vurdere om forholdene ovenfor vil bli tilfredsstillende hensyntatt.

NFF er kjent med at Havforskningsinstituttet (HI) har gitt innspill til denne saken. NFF støtter HIs anbefaling, som fraråder at det gis tillatelse. HI viser til at KU er utdatert på en rekke områder som omfatter mulige miljøeffekter ved etablering av et sjødeponi i Tosenfjorden.

Fiskeriinteressene i Tosenfjorden og planlagt sjødeponi

Konsekvensutredningen er mangelfull i beskrivelsen av fiskeriinteressene i området. Det står at Tosenfjorden er av lite betydning for fiske og at det er definert ett fiskeriområde utenfor Kolsvikbogen, men at det ikke foreligger informasjon om hvilken fisk dette gjelder. Mest sannsynlig er det garn og linefiske i skråningen mot dypet. De dype deler av Tosenfjorden i det aktuelle utslippsområdet benyttes ikke til fiske. Videre står det at det ved utslipp på større dyp så skal ikke den øvre delen av vannsøylen bli påvirket, og dermed er det ikke konflikt med laksefisk og fiske etter disse.

Det er overraskende at tiltakshaver ikke har tatt med kunnskapen som ligger i Fiskeridirektoratets kartverktøy, Yggdrasil, i utredningen. Størstedelen av Tosenfjorden er kartlagt av HI som gytefelt for torsk. Fiskeridirektoratet har i tillegg kartlagt gyteområde for torsk og hyse i Indre Tosenfjord. Det er kartlagt flere fiskeplasser med passive redskap i fjorden, og innenfor planområdet er det kartlagt fiskeplass etter kveite. De øvrige registrerte fiskeplassene lengre ut i fjorden er etter kveite, lyr, torsk og sei. Se kartutklipp under som er hentet fra Yggdrasil.

Ifølge Brønnøy Fiskarlag har det vært drevet fiske etter lange, brosme og kveite i området rundt Kollsvika. Brisling har tidvis opptrådt i store mengder, i tillegg til at Tosenfjordene er oppvekstområde for sild.

Øvrige innspill til planforslaget

I Tosenfjorden er det også stor oppdrettsvirksomhet. Det er fire matfiskanlegg for laks, i tillegg til at det er et landbasert settefiskanlegg innerst i fjorden med utslipp til sjø. Kumulativ virkning av alle tiltak i Tosenfjorden bør vurderes før beslutning om gruvedeponi tas.

Utredningen har ikke tatt høyde for mulig utslipp av plastrester etter sprengningsarbeidet eller som følge av slitasje på plastrøret som fører avgangsmassene. Mikroplast har vist seg å være særdeles utfordrende i forhold til miljøet og marint liv, og NFF mener i likhet med HI at dette burde vært belyst i utredningen.

Avgangen vil inneholde en høy andel leirpartikler som vil holde seg svevende i vannmassene i særs lang tid. Det er ikke gjort noen vurdering av hvordan partiklene vil påvirke egg, larver, fiskeyngel eller øvrige marine organismer. Det er heller ingen tilfredsstillende modelleringer/vurderinger av hvordan avfallsmassene vil bevege seg i vannsøylen, både innenfor og utenfor det skisserte deponiområdet i fjorden.

Avslutning

NFF kan ikke se at konsekvensutredningen sannsynliggjør at tiltaket ikke vil ha negativ effekt på gyte- og oppvekstområder, fiskebestander eller havmiljøet i Tosenfjorden. Det er også store svakheter i utredningen i forhold til spredning av partiklene i avgangen. Vi ber om at det ikke tillates å bruke område i Kollsvika som sjødeponi for avgangen fra gruva som planlagt. Før det fattes evt. vedtak i saken må det utarbeides en oppdatert konsekvensutredning, i samsvar med dagens krav.

Det er ikke vanskelig å påpeke fiskeriinteressene i Tosenfjorden. Kartet er fra Fiskarlagets innspill.