John Edvard Johnsen

Jon Edvard Johnsen, som har medlemsskap i Fiskebåt avdeling Nord, i tillegg til Nordland Fylkes Fiskarlag, retter i dette brevet skarp kritikk mot Fiskebåts uttalelse til saken der seks nordnorske kommuner krever endringer i måten leveringsplikten utøves.

Les også: Advarer mot ferskfiskordning

Johnsen har gitt Kyst og Fjord kopi av brevet, og vi publiserer det her i sin helhet.

Til Styret og Administrasjon i Fiskebåt Nord

Det vises til oversendt protokoll fra styremøtet i Fiskebåt Nord 22. februar 2021.

Jeg tok meg tid i går ettermiddag til å lese igjennom styrets vedtak. Noen kommentarer til vedtaket føler jeg er på sin plass.

Først og fremst er det betryggende å registrere at en har klart å samle såpass mange prominente for å behandle en enkel sak, en sak av stor viktighet for lokalsamfunn langs kysten. Men kanskje av enda større viktighet for et selskap som Nergård as som ikke har levert en eneste trålfisk fra egne trålere for produksjon på egne anlegg på årevis. Det er kystflåten ene og alene som har holdt oppe aktiviteten som har vært.

Først ble øyet fuktig, så tårevått, før det tilslutt rant nedover kinnet. Det føles helt naturlig når en registrerer en så stor omsorg for landindustrien langs kysten i Nord, som det Fiskebåt Nord her viser til gjennom sitt vedtak.

Har styret i FN tatt inn over seg at fisken vi er tildelt, enten det gjelder kyst eller trål, er fordelt i en og samme misjon til respektive fra Staten.

De pliktige trålerne med dispensasjon fra deltakerloven bør merke seg det i særlig grad. Verdiskapninga og aktiviteten av den har aldri vært ment å skulle tilfalle de få.

Styret i FN har gjort et vedtak med helt feil utgangspunkt, på feile premisser og med manglende vidsyn. Vi kan bruke Ibsens ord:

«NÅR UTGANGSPUNKTET ER SOM GALEST, BLIR TITT RESULTATET ORIGINALEST».

STYRETS VEDTAK:

«FISKEBÅT NORD GÅR IMOT FORSLAGET OM FERSKFISKORDNING FOR PLIKTTRÅLERNE, BLA, FORDI DETTE INNEBÆRER EN OMFORDELING INTERNT AV TRÅLERKVOTENE, ØKT DRIVSTOFFORBRUK, FORSTERKET SESONGTOPP, REDUSERT KVALITET OG VIRKER KONKURRANSEVRIDENDE INTERNT I LANDINDUSTRIEN. PLIKTSYSTEMET OMFATTER EN LITEN DEL AV TORSKELANDINGENE OG KAN IKKE LØSE INDUSTRIENS PROBLEMERT.»

  • «Går imot ferskfiskordning fordi det medfører en omfordeling internt»

Klart det medfører en omfordeling internt, akkurat slik en har det innafor kystflåten sin tildelte kvote, hva er problemet, hvor skulle det ellers hentes fra

  • «Økt drivstofforbruk» Et tynt argument uten dokumentasjon, heller ikke av betydning i den store sammenheng.

  • «forsterket sesongtopp» Det er jo det motsatte som er tilfelle, akkurat slik man justerer og tilpasser åpning/lukking av ferskfiskordningen innafor kyst for å fordele råstoffet ut over året, men du verden for en omsorg fra FN.

  • «Redusert kvalitet» Svært negativ uttalelse og innrømmelse om en ferskfisktrålers evne til profesjonalitet. En god argumentasjon og gode poeng for de som vil angripe denne flåtegruppen. Styret i FN mener at en ferskfisktråler, egne medlemmer, ikke evner å levere kvalitet.

  • «Konkurransevridende» Vel, Hva har vært og er mer konkurransevridende enn at rederiene/eierne bak pliktige trålere på dispensasjon fra deltakerloven, som også driver Norsk landindustri, kjøper fisk fra kystflåten med profitt fra pliktig trålfisk i baklomma. Her sender man ut den pliktige trålfisken (frossen) i det globale markedet, tar profitten av den og kjøper fisk i konkurranse med øvrige kjøpere for å opprettholde aktivitetsplikt og sitt samfunnsansvar. Ta bort denne fordelen og konkurransevridningen som Nergård og Lerøy får gjennom sin omsetning av pliktig trålfisk, Det finnes ikke større konkurransevridning enn det som øvrige kjøpere møter fra aktiviteten til disse 2 selskapene spesielt. Dette er lavmål av styret i FN.

  • «Pliktsystemet omfatter en liten del av torskelandingene og kan ikke løse industriens problemer». Det er riktig, at slik det står i dag så er «pliktene» bare en liten del av torskelandingene. Det er fordi Fiskebåt (datidens Fiskebåtredernes forbund) hang over ryggen på Fiskeriminister Svein Ludviksen, etter påtrykk fra sin gruppeorganisasjon Norske trålerrederiers forening om å få de pliktige trålerkonsesjonene omgjort til «tilbuds/aktivitetsplikt)» Det lyktes de med gjennom vedtak 12 sept, 2003. Et vedtak Statsråd Ludviksen gjennomførte helt i egen regi. Ingen høring, ikke oppe i Statsråd, ikke diskutert i Stortinget.

  • Det er nettopp påtrykket fra Fiskebåt den gang, dette enkle vedtaket, handlingen fra Statsråd Ludviksen, som er årsak til denne evigvarende diskusjonen. For min hjemkommune, Bø Kommune skjøt nedturen fart fra denne dag. Liketil Seien som hadde vært sterkt medvirkende til sysselsetting for industrien i Bø Kommune ble borte over natta.

STYRETS VEDTAK SIER VIDERE:

«FISKEBÅT NORD GÅR VIDERE IMOT Å ENDRE PRISSYSTEMET, DA FORSLAGET INNEBÆRER AT DEN LEVERINGSPLIKTIGE TRÅLFLÅTEN SUBSIDIERER INDUSTRIEN. FORSLAGET INNEBÆRER AT MANNSKAP PÅ TRÅLERNE TAPER INNTEKT OG DETBLIR MINDRE INVESTERINGER I FLÅTE OG INDUSTRIEN.

LAV PRIS PÅ TRÅLERRÅSTOFF VIL PRESSE NED PRIS OGSÅ PÅ DET RÅSTOFF KYSTFLÅTEN LEVERER. KAN VIRKE KONKURRANSEVRIDENDE I FAVØR AV MOTTAKER AV SUIBSIDIERT RÅSTOFF.

  • «ENDRING AV PRISSYSTEMET»

Dette er en misvisende tekst i vedtaket til FN. Det er ikke snakk om å endre prissystemet, men å ha ett og samme utgangspunkt for utbud av pliktig trålfisk som for fisk fra kystflåten. Det i lys av om hensikten, misjonen om man vil, er ett og samme, skaffe råstoff og aktivitet på kysten til Norsk landindustri.

Frossen pliktig trålfisk følger retningslinjer for pris som ble gjort gjeldende 12/09-2003, da tilbudsplikten ble innført. Grunnlaget for prisfastsetting ble endret av organisasjonene i næringa i 2015, men frossen pliktig trålfisk gikk «under radaren» og ble ikke omfattet av endringene, enda frossenfisk er en del av beregningsgrunnlaget.

I 2015 ble det innført forsøksordninger med det som i dag kalles «Dynamisk Pris». Ordningen er nu permanent og er innført på de fleste fiskeslag.

Den Dynamiske Prisen fremkommer som et omforent produkt av et samarbeid mellom organisasjoner på sjø og landsiden.

Grunnlaget for den Dynamiske Prisen, som reguleres til vanlig hver 14dg, gitt endringer på mer enn +/- 0,25 øre er følgende:

80% snittpris fersk – 70% SNITTPRIS FRYST – 60% snittpris eksport.

Som man ser er frossenfisken en del av beregningsgrunnlaget. Hva er da mer naturlig enn at landinger fra kystflåten og pliktige tråler, enten fisken er fersk eller frossen, tilbys ut i fra ett og samme prinsipp.

Ett eksempel kan forklare de prominente i FN dette bedre kanskje. « Er den dynamiske Prisen (minsteprisen) kr, 25, Men prisen i råstoffmarkedet kr, 28. Så skal den pliktige trålfisken, fersk eller frossen tilbys til kr,28,-.

Da behandles flåten likt. En har samme inntektsgrunnlag i rederiene og samme grunnlag for utbetaling av lott.

For ordens skyld, med prisen i råstoffmarkedet, menes her den prisen som fremkommer som et gjennomsnitt av det som er registrert betalt av kjøpere i Norges råfisklag sitt distrikt.

Det føles som en form for desperasjon og manglende respekt når styret i FN velger å skyve mannskapet foran seg som «tapere» av inntekt om grunnlaget for utbudspris for pliktig trålfisk inngår i ett og samme prinsipp.

Man overser glatt de virkelige taperne som fremkommer av den egoistiske holdningen og vedtaket slik det fremkommer i FN, arbeiderne på land, samfunnet rundt. Styret i FN bør fremstå med respekt og et større samfunnsansvar. Det gjør en i liten grad om FN legger opp til å løpe ærend for Baldvinsson og Thunholdt, fremmet av nestformann i styret i FN.

Den første til å minne styret i FN om realitetene er jo nestformannen i sin posisjon som direktør i Nergård, et selskap som har ikke mindre enn 13 trålerkonsesjoner (med forbehold).

Samtlige konsesjoner er på dispensasjon fra deltakerloven, gitt i en og samme misjon. Har styret, som her fremstår topptung funnet å se bort fra dette faktum og i stedet behandlet posisjonen til plikttrålerne, eierne bak som fisk som er deres og at rederiene på dispensasjon fra deltakerloven er i sin fulle rett til å legge premissene.

Det er nettopp det styret i FN gjør ved å rette ensidig kritiske merknader både til Nofima og til kystordførerne, som står bak initiativet i den hensikt å få verdiskapningen, miljøet og arbeidsplassene tilbake.

Det fremkommer ikke en eneste setning i vedtaket i FN med forslag om hvordan FN ser for seg en bedre tilpasning mellom fisken fra pliktige tråler og industrien i berørte lokalsamfunn. Det er synd at en organisasjon som FN ikke klare å fremstå såpass objektiv at det gir troverdighet og respekt.

Her løper man heller ærend for nestformannen i styret og selskap han er direktør i, dets eiere.

Vi har hatt og har en rekke lokalpolitikere langs kysten som i ulike sammenhenger til ulike tidspunkter har latt seg påvirke av sjarmoffensiven til rederne bak de pliktige trålerne. Det finnes mange eksempler på det. Min hjemkommune Bø er ett slikt tragisk eksempel.

Lokalpolitikeren handlet i god tro og i den beste hensikt når de imøtekom krav og behov fra samfunnspliktige redere på dispensasjon.

De har dessverre vært naive, ikke klart å ta inn over seg hvor kyniske rederne bak de pliktige trålerne egentlig er. Resultatet ble deretter.

Det er synd, det er tragisk at en organisasjon som Fiskebåt Nord faller for eget grep. En uvitende politiker kan man forstå å tilgi, men en seriøs organisasjon som Fiskebåt Nord bør løfte blikket, vise samfunn rundt større respekt.

Med vennlig hilsen

Jon Edvard Johnsen