Fiskarlagets leder konstaterer i en pressemelding at det endelig tas grep i forhold til utslipp av lusemidler, og er fornøyd med at departementet lytter til Norges Fiskarlag.

- Selv om statsrådens forslag til innstramming først og fremst gjelder utslipp av hydrogenperoksid og andre bademidler ved oppdrettsanleggene, så er dette svært positivt slår leder Kjell Ingebrigtsen fast.

I en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet 25. september foreslår fiskeriminister Harald Tom Nesvik at det inntil videre skal bli forbudt å slippe ut lusemidler ved oppdrettsanlegg. Forslaget innebærer at såkalt badebehandling mot lakselus kun skal brukes når behandlingen skjer i brønnbåt, og ikke i merd med presenning.

Det midlertidige forbudet vil gjelde behandling i/ved oppdrettsanlegg som ligger i reke- eller gytefelt, eller nærmere enn 500 meter fra slike felt. Vannet som er brukt til lusebehandlingen skal da transporteres bort fra anlegget med brønnbåt.

Etter Fiskarlagets oppfatning er statsrådens forslag et viktig skritt i positiv retning.

- Vi vet nå at hydrogenperoksid, i likhet med de andre legemidlene som brukes mot lakselus, er skadelig for krepsdyr, særlig for reke, krill og raudåte. Det er positivt at slik kunnskap nå tas mer hensyn til, understreker lederen i Fiskarlaget.

I denne saken konstaterer vi også at Fiskeridirektoratet nettopp har publisert en veileder for tømming av lusebehandlingsvann.

- Deler av det som står i den nye veilederen er etter vår oppfatning direkte feil, slår Ingebrigtsen fast. Vi kjenner for eksempel ikke til at det finnes noe forskningsmessig belegg for å fastslå at «dagens kunnskap tilsier at negative miljøeffekter av tømming av badebehandlingsvann med dagens godkjente lusemidler vil i hovedsak være kortvarige og gjelde et begrenset område».

I tillegg konstaterer vi at direktoratet, gjennom denne veilederen, legger opp til at det skal være lov å tømme avlusningsvann i kartlagte gyteområder. Det skjer uten faglig grunngiving, og er etter vår oppfatning heller ikke i samsvar med faktagrunnlaget som lå til grunn for det nye lusemiddelregelverket.

Gyteområder har blitt kartlagt av Fiskeridirektoratet helt siden 1980-tallet, gjennom intervju-undersøkelser av fiskere. Disse kartleggingene gir det beste bildet over hvor de viktigste gyteområdene er over tid. Havforskningsinstituttets kartlegginger av gytefelt omfatter registrering av torskeegg et enkelt år. Disse to metodene utfyller imidlertid hverandre på en god måte.

Norges Fiskarlag forutsetter at begge disse kartleggingsmetodene må ligge til grunn for avstandskrav i forhold til tømming av lusevann. Hvis kun kartleggingene til Havforskningsinstituttet skal ligge til grunn vil også for eksempel hele Lofoten og Vesterålen falle utenfor innstrammingene i lusemiddelregelverket, siden Havforskningsinstituttet ennå ikke har kartlagt områdene.

- Høringen av den varslede innstrammingen i utslippsregelverket vil også avdekke behov for endringer i veilederen. Da må de nevnte feilene rettes opp. Slik sett er det fortsatt en vei å gå, men jeg vil i dag i hovedsak gi ros til statsråden for et klokt grep sett fra vårt ståsted, avslutter Kjell Ingebrigtsen.