Mens forskerne i Det internasjonale havforskningsrådet i København anbefaler en total makrellkvote på maksimalt 646.000 tonn for inneværende år, utgjør de samlede kvotekravene til de fire aktørene opp mot 950.000 tonn. Og muligheten for noen snarlig enighet ser ikke ut til å være gode.

Utgangspunktet for det som nå omtales som "makrellkonflikten" er artens endrede vandringsmønstre. Mens den tradisjonelt var å finne i havområdene vest for De britiske øyer og i Nordsjøen, har den siden 2007 også vært å påtreffe – og i stadig større omfang – i farvann lenger nord, skriver Bergens Tidende.

Fiske langt nord

I juni i år har norske fiskere tatt betydelige kvanta i Vestfjorden ved Lofoten. Til og med i Barentshavet har det blitt hyppigere forekomster av makrell. Forskerne diskuterer hva disse endringene skyldes, om det er varmere overflatevann som følge av global oppvarming, eller om de senere års gode makrellbestander har medført et slags press for utvandring.

EU og Island kriger om makrellen, og EU truer med nei til medlemskap. Det gjør ikke inntrykk i Reykjavik.

Det er også et åpent spørsmål om endringene er av midlertidig eller varig karakter. Faktum er i alle fall at Island og Færøyene, som tidligere fisket makrell i svært liten grad, de siste årene har høstet store mengder innenfor sine eksklusive økonomiske soner. Men hvem har førsterett til denne verdifulle ressursen?

Juridiske krangler

Så lenge makrellen fulgte sine tidligere vandringsmønstre forløp den internasjonale forvaltningen uten større problemer. De tradisjonelle kyststatene i makrellfisket, EU, Norge og Færøyene, fordelte hvert år den anbefalte totalkvoten mellom seg etter en mer eller mindre fast nøkkel basert på artens historiske utbredelse.

Med dette fikk EU mest, Norge ganske mye, og Færøyene de resterende 5 % ettersom det ikke var mye makrell i færøyske farvann. Interne krangler kunne forstyrre ordningen, som fordelingsdiskusjonen mellom EU og Norge høsten 2009 da norske fiskere ble kastet ut av EU-farvann, men disse ble løst uten at den anbefalte totalkvoten ble overskredet i betydelig grad.

Stort innsig, økt fangst

Men dette fordelingsregimet utfordres fundamentalt fra 2007: Som følge av det store innsiget av makrell, øker Island hurtig sine fangster, som ikke omfattes av kyststatavtalen, og etter hvert gjør Færøyene det samme. Etter islandsk og færøysk syn innebærer den økte tilstedeværelsen av makrell i de nasjonale økonomiske sonene en selvfølgelig rett til betydelig større andeler, og for 2011 har de to øynasjonene vedtatt ensidige kvoter på henholdsvis 146.000 og 150.000 tonn.