Du husker kanskje Cathrine, som deltok på Natur og Ungdoms «Fesk førr framtida» på Andenes i august, sammen med en håndfull andre miljøbevisste ungdommer? Forskjellen var bare at da uka var over og de andre dro hjem, ble Cathrine igjen på Andenes, og dro langt mer på havet enn de «obligatoriske» fisketurene som organisasjonen hadde lagt opp til.

Om bord på garnbåten «Klævtind» mente skipper Glenn Thomas Madsen og de andre at Cathrine kunne blitt en likandes fisker. Hun var arbeidsom og interessert, i det hele tatt et trivelig innslag på den 51 år gamle båten, som aldri tidligere hadde at «kvinnfolk» om bord.

Vel tilbake i Manchester begynte Cathrine å systematisere erfaringene fra nord, og supplere med annen informasjon.

Masteroppgaven hennes, som fikk beste karakter, tok for seg hvordan norsk fiskeripolitikk har utviklet seg siden ressurskrisen på 1990-tallet, og hvordan den har stått opp imot mål som sosial rettferdighet, matsikkerhet og økosystemhelse.

- Vi har lange tradisjoner for fiskeri rettet mot et globalt marked. Det som har vært nytt de siste 20 årene, er at vi har utvidet hva som kan kjøpes og selges i et marked. Nå kan også retten til å fiske kjøpes og selges, og den retten er veldig mye verdt, ikke bare i kroner og øre, men også som et gode som bærer lokalsamfunn, økosystemer og sosial rettferdighet, sier Karlson. 26-åringen har alltid vært interessert i havet og menneskene som har bodd langs og høstet av ressursene langs kysten.

Mer i papiravisa