Aftenposten.no bringer i et intervju med statoils tidligere sjeføkonom Klaus Mohn en ny analyse av inntektspotensialet for oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Han påpeker at oljenæringens tallbruk ofte er konsentert om den samlede salgsverdien av de mulige funnene.
- Men dette tallet sier lite om lønnsomheten, og hva nordmenn flest får igjen i form av varig økt pengebruk på statsbudsjettet, påpeker Mohn, som nå er professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøgskolen i Stavanger.
Med en oljepris på 60 dollar fatet vil de forventede funnene gi en omsetning på i overkant av 500 millarder kroner. Men etter at kostnadene og selskapenes fortjeneste er trukket fra, sitter staten igjen med bare 133 milliarder – over hele utvinningens levetid.
Det gir gjennom handlingsregelen rom for å bruke 4 milliarder kroner mer på statsbudsjettet hvert år. Det tilsvarer 750 kroner mer å bruke på hver nordmanns velferd – eventuelt en tilsvarende skattelette hvis politikerne heller vil prioritere det.
Mohn er lite imponert av beløpet.
– 133 milliarder kroner tilsvarer rundt 1,7 prosent av Oljefondet. Det er ikke mer enn fondsverdien vil svinge på en uke, sier han til Aftenposten.
Karl Erik Schjøtt-Pedersen er derimot storimponert.
– Drøyt 130 milliarder kroner er et enormt stort beløp. Det er nesten like mye som ett års bevilgning til sykehussektoren. Regnet for hvert år i all fremtid er også 4 milliarder kroner mer et stort beløp. Den som sier dette er smått, sier da det samme om skatteinntektene fra viktige næringer, for eksempel sjømatnæringen, sier Schjøtt-Pedersen til avisa.