Dette er bare noe av innholdet i et omfattende dokument om fisket etter norsk vårgytende sild fra fiskeridirektøren foran møtet i Reguleringsrådet seinere i uka. Reguleringsregimet i kystgruppen har vært gjennom en omfattende høringsprosess i fiskarorganisasjonene, nå skal forslagene settes ut i praksis - eller forkastes. Direktoratet sier imidlertid at man langt på vei er enig i det meste.
Det er de store restkvotene i den minste gruppen som har vært det store temaet, der overreguleringa, det vil si fartøyenes mulighet til å overfiske sine egne fartøykvoter, har gått rett til værs. Silda har ikke blitt fisket, tida har gått, og Fiskeridirektoratet har fristet med høyere og høyere kvoter til fartøyene med den rette lengda, for å komme i mål når kvoteåret er slutt og nye ark og fargestifter skal deles ut. I dette regnestykket ligger også at flere fartøy har en reell lengde, og en annen hjemmelslengde, det vil si hvilken lengdegruppe kvota opprinnelig er hentet fra, og bildet begynner å bli smått forvirrende.
Fiskarlaget vil blant annet ha et tak på hvor stor denne overreguleringa kan bli, samt at de større båtene får lov å konkurrere om disse kvotene på slutten av året.
Fiskeridirektøren har bedt om mer tid, og avvente den siste utviklinga i årets fiske, før det tas noen avgjørelse.
Som kjent går sildkvota ned med nesten 25 prosent neste år, fra årets 497.142 tonn til 377.590 tonn. I fjor var Norges kvote på 586.197 tonn. Kystfartøyene får ta 166.230 tonn neste år, ringnot 174.663 og trål 32.238 tonn. Internasjonalt ender totalkvota på 619.000 tonn i 2013, et forskertall de involverte landene har stilt seg bak, selv om de er uenige om fordelinga. Færøyene vil ha mer, og i forrige måned ble det brudd i forhandlingene i London. Partene er imidlertid enige om å møtes igjen senere i høst.