Bak artikkelen «Introgression of domesticated salmon changes life history and phenology of a wild salmon population», står HI-forsker Francois Besnier som hovedforfatter. Han har gransket hvordan genetisk innkryssing fra rømt oppdrettslaks endrer livshistorien til den ville atlantiske laksen.
– Det er naturligvis veldig stas at artikkelen blir lagt merke til. Studien er basert på data som er samlet i fiskens naturlege miljø, og slik informasjon hadde vi aldri kunnet samlet uten fiskefella som ble satt ut i Etne i 2013, sier François og legger til:
– Dette minner oss på hvor viktig det er å produsere data av høy kvalitet fra det naturlige miljøet til artene vi forsker på, og - for å sitere Øystein Skaala - «å være der hvor fisken er».
Den eksterne juryen peker på at studien er særs relevant for forvaltninga av laksebestandene i Norge, og i tillegg har global interesse der arter blir domestisert og tatt inn i oppdrett.
Tre tiår med prøver
Over flere tiår har oppdrettslaksen blitt formet gjennom avl – der oppdrettsnæringa har valgt ut avlsindivider ut fra egenskaper som er gunstige i et oppdrettsmiljø, som at den vokser fortere og blir senere kjønnsmoden. Avlen har ført til at oppdrettslaks nå skiller seg genetisk fra villaks.
Men hva skjer når oppdrettslaksen rømmer, og blir krysset inn i villakspopulasjonen igjen?
Tidligere har forskere dokumentert at villaksen i Etneelva før 2013 i snitt hadde 24 prosent genetisk innkryssing fra oppdrettslaks. Artikkelen til Besnier og kollegene er en av få som har gransket hva effektene er etter flere generasjoner med innkryssing av rømt oppdrettslaks.
Forskerne har arbeidet med prøver fra flere tiår tilbake. De historiske villaksprøvene fra Etneelva stammer fra starten av 80-talet, fra før rømt oppdrettslaks fant vannveien opp Etneelva. I tillegg har forskerne prøver fra oppdrettslaks tatt mellom 1989 og 2012, og prøver fra villaks fanga i fiskefella i Etne mellom 2013 og 2016 – etter at rømt oppdrettslaks var blitt en del av genblandinga.
Kommer seinere tilbake
Artikkelen viser at den genetiske innblandinga endrer livshistoria til villaksen - og egenskapene til fisken. Villaks med økt nivå av innkryssing, var større både som smolt og som kjønnsmoden fisk. Hannfisken ble òg tidligere smoltifisert og tidligere kjønnsmoden enn den rene villaksen.
I tillegg vandrer villaks som slekter mer på oppdrettslaks senere opp i elva enn andre – på det meste 26 dager senere. Det er første gong dette funnet er dokumentert.
Det kan gi krysningslaksen en fordel: om den kommer senere tilbake, så blir perioden der den risikerer å bli hektet på kroken av sportsfiskere kortere.
– Det robuste datasettet brukt i studien lar oss demonstrere at gener arvet fra oppdrettsfisk blir værende i populasjonen, og i tillegg at nærværet av gener med oppdrettsopphav er knyttet til markante endringer i den ville populasjonen, slik som økt vekstrate og endret migrasjonsatferd, forklarer François.
Havforskeren understreker hvor viktig det er å sørge for presise data og nøyaktig statistikk over hvordan den ville laksebestanden endrer seg som følge av kryssing med domestisert laks.