- Og da snakker vi kanskje om de mest verdifulle fiskerne, sier Sintef-forsker Signe Annie Sønvisen til Kyst og Fjord.

Har intervjuet 1000 fiskere

Hun har tatt doktorgrad på rekruttering til fiskeriene. Blant annet har hun intervjuet 1000 fiskere.

Med bakgrunn i disse dataene har hun gjort kvantitative analyser som viser at fiskernes holdninger varierer avhengig av flåtegruppe/segment, geografi, alder og utdanning.

- De viser at fiskere har mer forskjelligartede holdninger og tilpasninger enn det som ofte forutsettes i fiskeripolitikken og i forvaltningen, sier Sønvisen.

Kyst i nord

En gruppe som kom fram i analysen var sammensatt av eldre båteiere i kystflåten i Nord-Norge. Selv om lønn er viktig for disse, svarte de oftere at plikt, tradisjon og mangel på alternativer var grunner for at de satset på fiskeri. Denne gruppen har et sterkt lokalsamfunnsfokus og mener blant annet at dagens strukturpolitikk svekker lokalsamfunnet og at fisken burde landes og bearbeides lokalt. Denne gruppen er også den gruppen som er mest positive til fiskeryrket.

Profitt viktig

En annen gruppe som kom fram i analysen var eldre mannskap, mest sannsynligvis skippere, maskinister o.l., innen havfiske i Midt-Norge. Penger var en hovedmotivasjon for satsingen på fiskeri. Høyt mulig inntekt og strukturering er viktig for et flertall av de som blir intervjuet. Det samme gjelder markedsorientering, da de blant annet er positive til omsettelige kvoter. Lokalsamfunnsorientering gjør seg derfor mindre gjeldende enn i den nordnorske kystfiskegruppen. Signe Annie Sønvisen påpeker at begge disse gruppene er preget av seniorer.

Disse vil være ute yrket om 10-15 år.

Fiskere på gjennomfart

En tredje gruppe består av yngre fiskere fra Sør-Norge i havfiskeflåten. De har forholdsvis høy utdanning og for disse er også penger grunnen til at de jobber i fiskeri. De har ikke sterke formeninger om fiskeri. De er forholdsvis høyt utdannet og fokuserer på å tjene penger. Dette tyder på at man muligens snakker om fiskere som enten er på gjennomfart og lite sannsynlig kommer til å satse på fiskeri i framtiden. Fiske er heller en inngangsbillett til utdanning eller reising. Dette støttes av at dette også er den gruppen som er minst positiv til fiskeryrket, mener Sønvisen.

Interesse for fiskeri og lokalsamfunn

Den fjerde og siste gruppen er yngre kystfiskere i Nord-Norge, fortrinnsvis fra små kystsamfunn. Deres meninger gir ikke store utslag i den kvantitative analysene, men i intervjuer kommer det fram at de legger stor vekt på at også lokalsamfunnet skal leve godt av fiskeri. De er politisk interessert, men de er mer pragmatiske enn ideologiske. For eksempel så stiller de spørsmål ved dagens fiskeri/strukturpolitikk, men likevel har flere i gruppen strukturert. Dette viser at disse fiskerne får hjulene til å gå rundt til tross for varierende rammebetingelser og ser muligheter, i stedet for begrensinger. Til tross for at avlønning er viktig, så er det interessen for fiskeri det som i all hovedsak har fått dem til å satse på fiskeryrket. Disse er jo også på grunn av alderen «framtidas kystfiskere». Derfor kan et ensidig fokus på lønnsomhet og avlønning muligens føre til at man mister fiskere i denne gruppen, og de som kanskje brenner mest for yrket.

- Om jeg skal jeg har hatt en rolle i utformingen av framtidig fiskeripolitikk, tror jeg jeg ville lyttet til denne gruppen fiskere, sier Signe Annie Sønvisen.

LES MER I PAPIRAVISA