Fiskarlaget Nord har sendt ut følgende uttalelse:

Styret i Fiskarlaget Nord viser til utviklingen i fisket etter kveite nord for 62oN. Kveitefiske blir en stadig viktigere del av driftsgrunnlaget for mange kystfiskebåter. Det registreres positiv fangstutvikling. Fiskepresset har samtidig økt over år. Beskatningen av kveitebastanden har utviklet seg i en slik grad at Nord i 2019 tok til orde for å sette fokus på at uttaket må være kontrollert og bærekraftig.

Fra medlemmer i både Troms og Finnmark meldes det om bekymring for at kveitefisket nå drives for intensivt. I lokale og regionale områder kan fisket være særlig omfattende. Det vises spesielt til området Lopphavet.

Også i 2020 har det oppstått markedsutfordringer og vanskeligheter med avsetningen for kveite. Norges Råfisklag har den 19. oktober gjort tiltak for markedstilpasning, med justering av minstepriser og anmodning til fiskeflåten om å redusere direktefisket etter kveite for å begrense tilførselen. Den 28. oktober 2020 har Norges Råfisklag med hjemmel i fiskesalgslagsloven § 13 innfører ukekvoter for fartøy som fisker og leverer fersk kveite og breiflabb fra og med 2. november d.å. Ukekvotene er satt til 1500 kg kveite og 2000 kg breiflabb i rundvekt. Dersom kjøper har fastsatt lavere kvoter må fartøy forholde seg til kvotene bestemt av kjøper. Fiskerne må tilpasse fiske og leveranser etter kjøpernes etterspørsel og ingen må starte fisket uten avtale med kjøper om levering.

For å legge til rette for- og sikre et bærekraftig kveitefiske mener styret det må settes inn ressurser på å skaffe bedre oversikt over kveitebestanden. Utviklingen tilsier at Havforskningsinstituttet bør prioritere denne oppgaven.

I et føre var perspektiv fremstår det relevant å sette en maksimalkvote for fisket. Videre bør det vurderes å sette lokale og regionale begrensninger som svarer til krav om bærekraftig uttak. Redskapsbegrensinger trekkes frem som relevant verktøy for å regulere uttaket.