Webmasteren i Norges Råfisklag har påtatt seg rollen som lagets ryddekoordinator, med et sterkt personlig engasjement. – Det er ingen som kommer til å gå og rydde etter oss. Dette må vi ta ansvar for sjøl, sier hun.

Kun lag og foreninger

Laget har altså rundt 500.000 kroner på bok, klare for alle lag og foreninger som vil i fjæra og rydde, fra Averøy i sør til Grense Jakobselv i nordøst.

- Det er kun lag og foreninger som kan delta. Om du er en privatperson med et sterk engasjement i denne saka, må du med andre ord få med deg fotballaget, grendelaget, sjakklubben, ungdomslaget eller noe helt annet før du kan sette i gang, forteller Lisbeth, og deler villig bruksanvisninga videre her:

- Du melder inn den planlagte ryddeaksjonen på ryddeportalen til Hold Norge Rent, holdnorgerent.no. Deretter sender du selve søknaden til Råfisklaget, firmapost@rafisklaget.no. I søknaden er det viktig at du forteller hvilket område som er valgt ut og registrert hos Hold Norge Rent, i tillegg må du gjerne si noe om omfanget på det du planlegger. Så må du gi en kort beskrivelse av behovet for rydding i dette området, legge gjerne med bilder, og til slutt fortelle når ryddinga skal foregå.

- Beregn inntil to ukers behandlingstid på din søknad.

Når ryddinga er gjennomført, registreres aksjonen som gjennomført hos Hold Norge Rent, samme nettsted som over, og til slutt sender du søknad om utbetaling av støtte til firmapost@rafisklaget.no, der du legger ved dokumentasjon for innlevert søppel til deponi, bilder og eller video (før og etter).

- Bildene kommer til å bli brukt på nett og på sosiale medier, og personer som er med må ha gitt sin tillatelse, forteller Lisbeth.

I søknaden skal du også oppgi antall deltakere og hvilket område som ble ryddet, hvaslags søppel og cirka hvor mye som ble plukket og til slutt oppgi foreningens kontonummer og eventuelt eier. Deretter er det bare å sitte på at pengene skal komme inn på konto.

- Gjør alt vi kan

Søppel i havet er et enormt miljøproblem som berører oss alle. Vi i Råfisklaget vil gjøre alt vi kan for å bevare havene for fremtidige generasjoner. Strandrydding kan bevisstgjøre og endre holdninger, og på den måten bidra til et bærekraftig hav. Vi håper det blir mange søkere til støtteordningen, og mange flotte aksjoner, sier Lisbeth, som også har lyst til å kommentere nettdebatter om temaet de siste ukene:

- Det etterlyses holdningsendringer, spesielt blant fiskerne. Den tror jeg allerede er kommet. Så er det jo også sånn svært mye av avfallet i havet selvsagt ikke kommer fra fiskerne. Bare så det er sagt, sier Lisbeth Drotz.

Flest i Troms

Så langt er iveren overlegent størst i Troms, med hele 18 av 29 prosjekter. Nordland har åtte, Finnmark har to og Trøndelag har ett prosjekt.

- I fjor fikk vi ikke nok prosjekter til å bruke opp hele millionen. Nå håper vi at vi kommer i mål dette året, sier Lisbeth Drotz.