I sitt høringssvar til direktoratets forslag til forskrift for rapportering av turistfangster, slår Norges Kystfiskarlag fast at de er positive til at det settes i gang en rapportering av fangst fra turistfiskevirksomheter fra årsskiftet.
- Rapportering vil utgjøre en viktig prioritering for bedre regulering og kartlegging av turistfisket, skriver laget, som har følgende innspill til høringen:
Norges Kystfiskarlag er tilfreds med at det uttrykte formålet med å rapportere fangst er og øke kunnskapen om omfanget av turistfisket. Derimot kan ikke Norges Kystfiskarlag slutte seg til at kun torsk og kveite skal gi tilstrekkelig kunnskap i oppstarten av en rapporteringsordning. Vanlig uer er sterkt truet og en saktevoksende art. Også arter som brosme og lange er saktevoksende og ifølge Havforskningsinstituttet (HI) er disse artene lokalt svak og truet.
Flere av våre medlemmer som er ute i felten ser at antall aktører som tilbyr og driver turistfiske øker i omfang. På bakgrunn av de vanskelige bestandssituasjonene (lokalt) for blant annet uer, brosme og lange, krever Norges Kystfiskarlag at de ovennevnte artene, i tillegg til torsk og kveite, skal registreres. Spesielt uer er lett å artsbestemme for turistfiskere. Det samme gjelder brosme og lange hvis forskjellene blir illustrert på en god måte. Det er for øvrig en forutsetning for Norges Kystfiskarlag at man så snart det lar seg gjøre, får utarbeidet en registreringsordning og plikt for samtlige fiskeslag som landes i turistfisket.
En registreringsordning for flere fiskeslag enn hva som er foreslått av høringsnotatet bør for øvrig ikke by på mye ekstraarbeid ettersom verktøy for rapportering av fangst allerede finnes (kystfiske /fritidsfiske app). Heller ikke tilrettelegging for flere språk bør da være et problem.
Norges Kystfiskarlag støtter at fisk som ikke tas på land må registreres av turistfiskere. Fisk som slippes ut må derimot registreres på art, samt lengde og vekt per individ (mengde). I starten vil det være viktig at uer, lange og brosme registreres. Spesielt viktig er det at uer registreres ettersom denne dypvannsarten har langt mindre sjans for å overlevere fang og slipp.
Størrelse er avhengig faktor for om f.eks. den truede ueren og kysttorsken får gyte. Da tilstrekkelig gyting hos uer er en av problemene for å gjenoppbygge bestandene lokalt, samt på et nasjonalt nivå , krever Norges Kystfiskarlag at ca. vekt og lenge registreres. Dette i tillegg til antall og type fisk.
Norges Kystfiskarlag registrerer at det er en diskusjon i høringsnotatet omkring veiing av fangst og mulige problemer med bruk av omregningsfaktor. Derimot ser ikke Kystfiskarlaget problemet med at turister som kommer til Norge og får fiske gratis, noe som for øvrig ikke er tilfelle i mange andre land i verden, får et krav om at fisken skal veies umiddelbart som fisken kommer i båten. Dette løser problemet om at fisk veies på forskjellige «bearbeidede» måter. Det må derfor stilles krav til at fisken veies rund når den kommer inn i båten.
Et slikt krav burde ikke medføre noen vesentlig utfordringer for turistfiskere , som i utgangspunktet skal drive rekreasjons/ sportsfiske. Disse fiskerne er i stor grad vant med å veie og måle fangsten, ettersom det stilles krav til dette i andre land som legger til rette for et bærekraftig turistfiske. Norges Kystfiskarlag håper Fiskeridirektoratet er enige i at turistfiskereguleringen må ta utgangspunkt i at de tilreisende ikke er her for matauken, men som proffe turistfiskere på ferie, med de krav det stilles til slik virksomhet i andre land. Nemlig en proff og ryddig fiskeriforvaltning.
Norges Kystfiskarlag mener rapportering minimum må gjøres ukentlig, men det kan selvsagt foregå hyppigere / løpende dersom den enkelte bedrift eller turistfisker ønsker dette. På denne måten kan forvaltningen raskere motta viktige data som kan brukes til å avdekke områder med mye uer i fangstene. Slike områder bør etter et føre-var prinsipp vernes for beskatning av uer for turistfiske med bruk av områdestenging for turistfiskere.
Norges Kystfiskarlag støtter en rapportering med bruk av fangst per fartøy per fisketur (innsatsenhet ). Dette med forutsetning om at det måles og rapporteres som spesifisert ovenfor.