Litt gulfarge er til god hjelp når Raymond Bannister skal vise hvor mye vann svampen i karet filtrerer og deretter pumper ut. Nå skal forskeren finne ut hvor mye utslipp fra oljevirksomhet svampene tåler før de slutter å pumpe, melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.
- Opp til 90 prosent av bunnfaunaen kan bestå av svamper. Det kan være fem — seks kilo svamp per kvadratmeter på det meste. Kålrabisvamp (Geodia barretti) kan filtrere 1000 litervann per kilo hver eneste dag. Det blir store vannvolum over tid, sier Bannister.
Han har latt seg fascinere av disse enkle skapningene som lever på havbunnen langs hele norskekysten og langt opp i Barentshavet, med kålrabisvampen som en av de viktigste artene.
Svamper er den mest primitive gruppen blant flercellede organismer, og kan gjerne kalles en koloni av celler. Likevel klarer svampcellene å samarbeide såpass at de danner kraftige pumper slik at de kan filtrere vann og skaffe seg næring. For svampene lever av partiklene som de filtrerer ut av vannet. De kan fjerne opp til 95 prosent av bakteriene. Og selv om de er enkle vesener, har også svampene sine preferanser i matveien.
På Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll utenfor Bergen er Bannister i full sving med å teste ut hvor mye forurensning fra oljevirksomheten svampene tåler før de slutter å filtrere. I første omgang ser forskerne på virkningen av «borestøvet» fra selve boringen. Til sammen slippes det årlig ut over 200 000 tonn slike stoffer.
Siden oljeaktørene er på vei nordover, anses kålrabisvampen som en velegnet art å studere når det gjelder konsekvenser av oljevirksomhet. Tross den store utbredelsen av svamper, er det ingen som har sett på hvilke konsekvenser oljevirksomhet kan ha for dem.