- Da de ble eksponert for magnetfelt av samme styrke som fra sjøkabler, svømte hyselarvene saktere, melder instituttet.

Havvind

Havvind-parker og andre energianlegg til havs er forbundet med undersjøiske høyspentkabler som produserer magnetiske felt. De kan påvirke fisk som befinner seg i nærheten – særlig fiskelarver som har mindre evne til å svømme vekk fra kablene enn voksne individer.

Havforskerne har nå sett på hvilken effekt dette kan ha på hysa.

– Hyselarver driver i områder der det er planlagt havvindturbiner. Vi ønsket å forstå om larvene kan bli påvirket av magnetfelt nært sjøkablene som skal forbinde turbinene, sier Alessandro Cresci, postdoktor ved Havforskingsinstituttet (HI).

Alessandro Cresci er postdoktor ved Havforskingsinstituttet (HI). Foto: HI

Redusert svømmeaktivitet

Forskerne satte opp et eksperiment som simulerte scenariet der fiskelarver svømte eller drev forbi en undersjøisk kabel. Oppførselen til larvene ble filmet og analysert av forskerne.

– Å bli eksponert for magnetfeltet mer enn halverte svømmeaktiviteten til det store flertallet av hyselarvene. Det reduserte også akselerasjonen deres betydelig, seir Cresci.

– En slik reduksjon i svømmeaktivitet kan påvirke spredningen og overlevelsesevnen til larvene i naturen.

Larver har kompass

Tidligere har Cresci og kollegene påvist at hyselarver ikke bare driver passivt med havstrømmene. De svømmer også aktivt i nordvestlig retning, etter et indre magnetisk «kompass».

Les: Hysa har innebygd kompass

Den retningsstyrte svømminga er med på å bestemme hvor de nyklekte larvene havner etter gyting. Hvis svømmeaktiviteten blir bremset ned av undersjøiske kabler, kan det derfor påvirke spredningen, og dermed redusere sjansene deres for å overleve.

– Derfor ønsket vi å forstå om hyselarver, som vil drive i områder der offshore vindturbiner er planlagt, blir påvirket av magnetiske felt i intensitetsområdene, sier havforskaren.

Les også: Hyselarver svømte saktere etter elektromagnetisk «oljeleting»

Realistisk etterlikning

Eksperimentet blei gjennomført i en spesiell tank som var bygd for formålet, med elektriske spoler som kunne indusere magnetiske felt i den ene halvdelen av tanken. Styrken på magnetfeltet var den samme som fra vanlige sjøkabler. Oppsettet gav dermed en realistisk etterlikning av det larver vil kunne oppleve i naturen.

– Vi satte ut en larve om gangen midt i bassenget, slik at de kunne svømme fritt mellom der det var et kunstig magnetfelt og der det ikke var. Så observerte vi oppførselen deres i et kvarter, forklarer Cresci.

Halvparten av larvene ble utsatt for magnetfelta; resten ble observert under tilsvarende forhold, men med de elektriske spolene avslått, slik at de bare ble eksponert for jordas naturlege magnetfelt. Disse larvene fungerte som kontroller i forsøket.

Eksperimentet ble utført i mørket, uten noen visuelle stimuli som kunne påvirke oppførselen til larvene. Oppførselen deres ble filmet av et infrarødt kamera.

Les mer her.