– Men at dette skulle være eneste grunnen til seint innsig, høres litt voldsomt ut, sier Bogstad til Kyst og Fjord.

Advart

I følge en rapport fra Havforskningsinstituttet i 1996 «bør en skjerme gytefelt og gytevandring for den kraftige påvirkning som seismisk skyting representerer». Det er ikke foretatt nærmere undersøkelser av skremmeeffekt siden rapporten kom ut for 15 år siden, og flere spørsmål, blant annet om lydnivå og avstander til gytefelt, er ikke besvart. Det er heller ingen merknader om den pågående gytevandringa fra Fiskeridirektoratet, i kommunikasjonen med Oljedirektoratet.

Iskanten langt nord

Bogstad peker på at iskanten er langt nord og at norsk-russiske målinger foretatt i august-september viste en svært nordlig utbredelse av torskebestanden.

– Dermed vil den ha lang vei «hjem» til Lofoten, og vil ankomme seint, sier han.

To seismikk-felt

Bogstad bekrefter likevel at store deler av gytetorsken må forbi de to seismikkfeltene, enten mellom dem ned mot Finnmarkskysten eller øst for det østligste feltet og ned langs Norskekysten derfra, avhengig av hvorfra de starter. Også noe torsk som har stått på kanten vest av Svalbard vil velge ei rute vest for det vestligste feltet.

- Det går an å tenke seg at de gode hysefangstene skyldes at hysa, som oppholder seg nærmere kysten, er skremt sørover av seismikken, mens torsken, som står lenger nord, er skremt nordover. Men dette blir bare spekulasjoner.