I et nedlagt rekemottak i havnen på Sirevåg er et nytt norsk oppdrettseventyr i ferd med å ta form. Som fôr til kongereken kan det bli aktuelt å bruke tang og tare.

Også kjent som scampi

Målet er i følge gründerne å gjøre rekearten «Litopenaeus Vannamei», også kjent under det unøyaktige navnet scampi, til et delikatesseprodukt for restauranter i toppsjiktet, og for kresne konsumenter i dagligvaremarkedet.

– Navnet scampi er faktisk helt feil. Dette er en kongereke, og vi har derfor valgt å markedsføre den som «tropisk kongereke». Det er samme reken, men når vi kommer i gang, vil man kunne kjøpe dem dagferske, og ikke importerte, slik som i dag, forklarer daglig leder og gründer Magnar Hansen i Happy Prawns AS til Kyst og Fjord.

Det er de store markedene i Asia og Latin-Amerika som normalt er avtaker av rekene fra Florida. Men Happy Prawns satser på det norske markedet.

– Globalt er kongerekene et mye større produkt enn laks. Og dette skal vi gjøre på en bærekraftig måte, uten bruk av antibiotika, for eksempel.

«Tropisk kongereke»

En typisk leveranse er på 200.000 individer, pakket på en søndag i Florida og ankommer Sirevåg to døgn seinere.

– Det er kostbart å frakte rekeyngel på denne måten, men per i dag finnes det ikke noe avlssenter for tropiske rekearter i Norge. Happy Prawns er derfor avhengig av å importere levende dyr fra utlandet, forklarer han.

– Men vi er også i gang med å etablere egen avl av reker. Da slipper vi å importere yngel fra Florida.

Det er rekelarver, såkalte PL (Post Larvae, journ. anm.) som har tatt turen over dammen fra solfylte Florida. I Sirevåg viser utetermometeret minusgrader, men et kar som rommer 11.000 liter vann er varmet opp til 28 grader, og klargjort for å bli et nytt hjem for de små rekebarna. Det er ikke uten grunn at Hansen omtaler produktet som «Tropisk kongereke».

Bygger ut 35.000 kvadrat

Hansen forteller at selskapet har ambisiøse planer, og går i gang med å bygge et nytt produksjonsanlegg på 35.000 kvadratmeter i Kviamarka Næringsmiddelspark i 2022.

– Det blir tilknyttet Tine sitt meierianlegg, og spillvarme fra meieriproduksjonen vil gå til oppvarming av vannet i de 52 tankene som ligger på tegnebrettet.

På denne måten kan de spare energikostnader, men også sikre en enda mer miljøvennlig produksjon i tråd med selskapets filosofi.

– Med det nye anlegget vil kunne produsere cirka 500 tonn årlig, men det vil ta tid før vi har bygget opp et marked som kan ta unna slike volumer.

Kan bruke tang og tare

Happy Prawns sin merkevare har en bærekraftprofil, som bygger på en miljøvennlig produksjonsmetode, bærekraftig fôr og robust genetikk. Det lukkede systemet eliminerer spredning av sykdom, og ivaretar en god dyrevelferd. Det er heller ingen utslipp fra produksjonen som kan skade miljøet i sjøen utenfor.

– Vårt mål er å produsere et velsmakende produkt basert på miljøsikre løsninger. Da er profitt ikke det viktigste, forklarer Hansen ivrig.

Rekene blir matet med kommersielt fôr. Men Happy Prawns har også lagt opp til en «grønn diett» bestående av spinat.

– Det er rene lørdagsgodter for rekene, humrer han.

– På sikt har vi også tenkt å eksperimentere med en egen resept hvor tang og tare benyttes som proteingrunnlag.