Derfor mener man å ha et langt bedre grunnlag, enn det siste blåskjelleventyret rundt årtusenskiftet som resulterte i en rekke med havarerte anlegg langs kysten.
Mer blåskjell enn laks
- Det spises mer blåskjell enn laks i Europa, og vår lange, buktende kystlinje med beskyttede fjorder og viker er svært godt egnet til produksjon av denne delikatessen. Likevel har ikke oppdrett av blåskjell vært noen suksess så langt, og i dag produserer vi knappe to tusen tonn i året. Etter flere år med ”live” forskning i Lysefjorden kan imidlertid problemene være over. Norge kan produsere to millioner tonn blåskjell på et areal på bare 200 kvadratkilometer hvis vi løfter næringsrikt dypvann opp i overflaten der blåskjellene dyrkes. Metoden hermer – enkelt forklart – etter den naturlige oppstrømmingen som skjer om våren når fjorden farges av algeoppblomstringen, heter det i en melding fra Havforskningsinstituttet i forkant av en konferanse der funnnene vil bli presentert.
15 år med forsøk
På en konferanse i Lysefjorden 14. til 16. september presenteres de spennende resultatene fra 15 år med oppstrømmingsforsøk i Lysefjorden. Foruten blåskjellforskningen, står produksjon av sekkedyr (sjøpung) til sårt tiltrengt laksefôr, tang og tare og andre arter på programmet. Konferansen viser hvordan forskningsresultatene kan skape utvikling i havbruk, og hvordan dette kan bidra inn mot reiseliv og energiproduksjon. Havforskningsinstituttet, Rogaland Fylkeskommune, Forsand kommune og Norges Forskningsråd samarbeider om arrangementet.