Landsstyret i kystfiskarlaget har behandlet forhold som vil bli tatt opp på reguleringsmøtet 8. og 9. november. Her er noen av kravene i fisket etter nordøstatlantisk torsk:

• Dagens inndeling i fire reguleringsgrupper videreføres i 2013.

• Det bes fastsatt ufravikelige sperregrenser på henholdsvis 15 og 21 meter faktisk lengde for overføring av kvantum mellom lengdegruppene gjennom strukturering og kvotesalg, og der spesielt den frie fartøyutformingen i kystflåten gjør det vesentlig å sikre at kvantum ikke overføres mellom lengdegruppene.

• Strukturering i gruppen under 11 metermå ikke innføres. I stedet må det med bakgrunn i ressurssituasjonen legges til rette for en friere regulering for denne fartøygruppen basert på faktisk lengde.

• Fartøy med største lengde over 28 meter må ikke tillates å fiske torsk eller annen hvitfisk på kystflåtens kvoteandel som en konsekvens av at myndighetene har lagt til rette for fri fartøyutforming i kystflåten. Fartøy over 28 meter må reguleres som havgående, og avregnes havflåtens kvoteandel.

• Med bakgrunn i den høye totalkvoten, og basert på en regulering med faste sperregrenser for overføring av kvantum fra små til større fartøy, bes det åpnet for et fritt fiske etter torsk for alle kystfartøy med faktisk lengde under 15 meter innenfor et kvotetak minimum på henholdsvis 80 tonn i gruppen under11 meterog 120 tonn i gruppen 11-15 meter fra årets begynnelse, og der den garanterte andelen økes i tråd med økningen i totalkvoten.

• Det anbefales at alle fartøy med faktisk lengde mellom 15 meter og opp til 28 metergis garanterte fartøykvoter, og der fartøykvotene gjenspeiler økningen i totalkvoten.

• Dagens kompliserende hjemmelslengdeordning bør søkes avviklet. I stedet bes det lagt til rette for at reguleringen av kystflåten for fremtiden kan baseres på faktisk lengde. Det understrekes at en slik omlegging vil ha betydelig regelforenklende effekt.

• Det bes ryddet opp i dagens uoversiktlige situasjon med kvotehopp mellom fartøygruppene, og gruppene anbefales fastsatt etter faktisk lengde. Dette kan innebære to forvaltningsmessige scenarier: 1) I den grad fartøy tilføres kvote fra en lavere lengdegruppe, må den lavere lengdegruppen tilføres tilsvarende ledig kvantum fra gruppen det aktuelle fartøy tilhører. 2) Kvotehopp tillates ikke. Begge alternativer vil forenkle forvaltningen, og innebærer at den kompliserende hjemmelslengdeordningen faller bort.

• Det bør avsettes en romslig bifangstkvote etter modell fra 2012 for å legge til rette for et fiske etter andre arter, og der startdato fastsettes med sikte på at flest mulig gis anledning til å nyttegjøre seg reguleringen. Bifangstkvoten må tas fra totalkvoten og kunne benyttes av alle fartøy under28 metersom leverer ferskt uten fryseri om bord. Dette forutsetter at bifangstkvantumet økes i takt med økningen av totalkvoten.

• Det bes vurdert å åpne for ordninger med kvotebank der fartøy som ikke får fisket opp sine kvoter gis mulighet til å overføre kvantum til året etter på gruppenivå, og der fartøy som eventuelt når kvotetaket kan «forskuttere» av det neste års kvote på fartøynivå, innenfor et samlet restkvantum av torsk. Et slikt grep vil være et rent norsk anliggende, og ikke berøre fiskeriavtalen med Russland. En slik løsning kan sees i sammenheng med en eventuell fleksibel bifangstkvote, og som et ledd i arbeidet for jevnere tilførsel av råstoff.

• Det må snarest etableres en opprykksordning som gjør det mulig for helårsdrevne fartøy i åpen gruppe å oppnå deltageradgang i lukkede fiskerier. Det forutsettes at slike «opprykkskvoter» ikke gjøres omsettbare.

• På bakgrunn av den økte interessen for deltakelse i åpen gruppe, må det tilføres økt kvantum til denne flåtegruppen som sikrer helårsdrevne fartøy i åpen gruppe en forholdsmessig og fast kvoteprosent i forhold til fartøy av samme størrelse i lukket gruppe. Videre gis helårsdrevne fartøy i åpen gruppe anledning til å gå direkte over på bifangstfiske ved fullført maksimalkvote.

• Det må gjeninnføres en lengdegrense i åpen gruppe på15 meter. Dette både som et ledd i å øke sikkerheten og for å være bedre i stand til å fiske på ulike ikke-kvotebelagte arter.

• En nedjustering av fartøykvotene i åpen gruppe slik det ble gjort i 2012 kan ikke aksepteres med dagens høye totalkvoter. Økningen i totalkvantum må gjenspeiles i en forholdsmessig økning av kvantum også i åpen gruppe, og der helårsdrevne fartøy i åpen gruppe prioriteres i reguleringene gjennom en høyere garantertandel. Dette er ikke minst viktig sett i forhold til åpen gruppes rolle som rekrutteringsarena til kystfiskeriene.