Når værfenomenet El Niño kommer på toppen av globale klimaendringer, må vi være forberedt på hyppigere og kraftigere hetebølger i havet, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

De viser til at verdens hav blir stadig varmere, og at det globalt ble satt flere varmerekorder i 2023.

– Dette betyr at vi må forberede oss på hyppigere og kraftigere marine hetebølger i de kommende måneder og år fremover, sier havforsker Karen Filbee-Dexter ved Havforskningsinstituttet (HI).

Sammen med HI-kollega Thomas Wernberg og internasjonale kolleger står hun bak en omfattende kommentarartikkel i det svært anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Marine hetebølger er ikke ufarlige episoder i havet.

– Vi vet at marine hetebølger kan føre til langvarige skader på økosystem i havet, og det får igjen alvorlige konsekvenser for marine næringer, sier Wernberg.

Mest utsatt i sørlige områder

Men selv om El Niño fører til en generell temperaturøkning i flere områder av verden, så betyr ikke det at konsekvensene blir like overalt.

– Det er derfor avgjørende at vi identifiserer hvilke områder som er særlig sårbare, og ikke minst: At vi får på plass varslingssystemer som gjør oss i stand til å forberede oss på en marin hetebølge før den kommer, sier HI-forsker Thomas Wernberg.

I den vitenskapelige artikkelen skriver forskerne at marine hetebølger opptrer hyppigere i bestemte regioner under El Niño; nemlig i det østlige Stillehavet, østlige Australia, i Det indiske hav inkludert Øst-Afrika, sørlige India og Sørøst-Asia.

Mulig å finne tiltak

Men er det noe å gjøre med dette? Ja, mener havforskerne.

Det kan bygges opp gode varslingssystemer dersom man forbedrer dagens hav-atmosfære-modeller.

– Det vil være et viktig verktøy for næringsliv og forvaltning. Eksempelvis kan oppdrettsnæringen tilpasse tidspunkt for når de skal slakte fisken, slik at de kommer i forkant av en hetebølge, og ikke etter, forklarer Wernberg.

– Tilsvarende må man kanskje i fiskerinæringen fiske mindre av bestander som har blitt sterkt påvirket av en hetebølge, i en periode. Det er denne typen praktiske, konkrete tiltak som vil styrke forvaltningen og samtidig redusere de negative effektene slike hetebølger har på økosystemene våre.

Ønsker seg også mer kunnskap.

– Globalt må overvåkningen av marine hetebølger trappes opp. Vi trenger å vite mer om forholdene før, under og etter en hetebølge, både fysisk, kjemisk og i forhold til naturmangfold, sier Filbee-Dexter.

– Temperaturene vi så i 2023 er nok en påminnelse om at klimakrisen skjer nå. Kraftige marine hetebølger vil bli vår nye normal, og derfor er det avgjørende å sette inn riktige tiltak nå, avslutter hun.