Her kan du se video av formannens tale.
Vi gjengir her manuset til Fredriksens tale her:
Havet er og blir en arbeidsplass med risiko for ulykker. Også dette året har vi hatt ulykker med tragisk utgang. Jeg vil her spesielt nevne fisker og kvalfanger Jan Kristiansen som så plutselig døde på havet sist vinter i en alder av snart 72 år. Jan ble brått syk om bord ,falt i havet og døde. Jeg vil også nevne Jonny Olsen fra Rødøy som i svært mange år har vært en aktiv tillitsmann i Nordland Fylkes Fiskarlag og i lokallaget. Jonny gikk bort i juli etter å ha slitt med sykdom en tid.
Også blant de øvrige medlemmene har det vært dødsfall fordi livet når sin naturlige slutt. Uten å nevne flere navn skal vi vise respekt og minnes de av våre fiskere som har gått bort det siste året. Det gjør vi med ett minutts stillhet.
Instrukssaken
Den saken som kanskje har vakt størst engasjement og som har ført til mange diskusjoner og også utmeldinger fra Nordland Fylkes Fiskarlag er den såkalte instrukssaken. En av de første dagene av januar kom Fiskeriminister Per Sandberg med en instruks som satte en stopper for å sette kvoter med hjemmelslengde under 11 meter på fartøy med faktisk lengde over 14,99 meter. Dette var helt i tråd med vedtak fra Landsmøtet i Norges Fiskarlag. Det statsråden ikke gjorde var å sette en begrensning på omsetning av kvoter med hjemmelslengde i gruppen 11 – 14,99 meter. Resultatet av å ha fri omsetning av kvoter over 11 meter er at f. eks en 11 – 12 – meterskvote kan settes på en annen båt av hvilken som helst størrelse, men under 500 kbm. lasteromsvolum.
Det skapte reaksjoner ute blant mange medlemmer og Samarbeidsrådet Nord tok tak i saken og fremmet krav overfor Norges Fiskarlag om at kvote 11 – 14,99 meter ikke måtte kunne settes på fartøy over 21 meter. Dette var landsstyret enig i og det ble fremmet krav overfor departementet om at det snarest måtte settes en slik begrensning. Det var stille fra departementet i den saken i svært lang tid.
På forsommeren fremmet Næringskomiteen et forslag som fikk oppslutning i Stortinget. Flertallet i Stortinget ba fiskeriministeren vurdere å følge Fiskarlagets forslag. Det har pr dags dato ikke skjedd noe i saken så ministeren sitter vel enda og vurderer. Beklageligvis vil jeg si, fordi jeg mener at dagens instruks på sikt vil føre til en kraftig endring av den flåtestrukturen vi har i dag noe som igjen vil gå ut over mange mindre fiskerisamfunn langs kysten.
Vi sitter da igjen kun med festtalene som forteller oss betydningen av en differensiert flåtestruktur, men der virkemidlet for å kunne ha en hånd på rattet i forhold til utviklingen er fratatt oss.
Strukturkvoter
Når det gjelder strukturkvoter så er det ingen tvil om at ordningen som vi har hatt for flåten over 11 meter har gjort at denne flåten har kunnet overleve dårlige tider både med hensyn til kvantum og pris. Strukturkvoteordningen har gjort det slik at båteierne har kunnet svare for sine forpliktelser og til og med har kunnet investere i moderne båt og bruk samtidig som mannskapene har hatt muligheter til ei anstendig inntekt. Det hadde i dag ikke sett rart ut i den større flåten dersom en ikke hadde hatt muligheten til å strukturere. Jeg mener at en nå er kommet så langt at målet er nådd for flåten med hjemmelslengde over 15 meter.
Flåten 11 – 14,99 meter kan strukturere langt mindre enn flåten over 15 meter. Dette til tross for at organisasjonen har vært veldig klar på at alle fartøy med hjemmelslengde over 11 meter må få strukturere likt. Imidlertid har fiskeriministeren holdt igjen og det har ført til en kraftig forskjellsbehandling av gruppen 11 – 14,99 meter og gruppen over 15 meter. Nordland Fylkes Fiskarlag har lenge kjempet for å få lik strukturering for alle i kystflåten over 11 meter, men har dessverre ikke lykkes med det.
Når det gjelder spørsmålet om strukturering i flåten under 11 meter har Nordland Fylkes Fiskarlag ved flere anledninger sagt nei til det. Landsmøtet i Norges Fiskarlag har gjennom et flertallsvedtak bedt om at også flåten under 11 meter må få strukturere. Det kravet har Fiskeriministeren enda ikke imøtekommet.
Det vi ser er at prisen på rettigheter i gruppen under 11 meter har økt svært mye dette siste året. Det tilskrives av mange den justeringen som ble gjort i forhold til fylkesbindinger der hele Nord-Norge nå ses på som ett område. Det har derfor blitt svært dyrt å erverve seg et fartøy i denne gruppen. Dersom en i tillegg skulle åpne for strukturering i gruppen frykter jeg at prisen øker ytterligere og det blir helt umulig for en ungdom å skulle kjøpe seg en slik kvote. Det er en kjensgjerning at sjark er den åpningen ungdom med ambisjoner om å være båteier og egen herre på havet har for å komme inn i næringen.
I dag har gruppen under 11 meter adgang til å drive samfiske. Dette er ingen permanent ordning og den vedtas for ett år av gangen.
Dette gir ingen forutsigbarhet for flåten. Ikke vet en om en til neste år kan samfiske, og ikke vet en om, og evt. når tid det blir anledning til å strukturere. For ungdom som har tenkt å satse i næringen gir dette en så stor grad av usikkerhet at mange kvier seg for å satse. Her må man få en tverrpolitisk avklaring på hva næringen skal forholde seg til i fremtiden.
Omregningsfaktor på torsk
Før siste vintersesong foreslo Fiskeridirektøren at det skulle innføres en egen høyere omregningsfaktor for torsk enn det den øvrige fiskeflåten måtte forholde seg til. Forslaget bar preg av at det var lite gjennomtenkt og det skapte harme og vantro ute i næringen. Forslaget skapte et svært stort engasjement. Heldigvis gjorde bl. a Norges Fiskarlag, og også Norges Råfisklag en god jobb i denne saken og iverksetting av en ny omregningsfaktor ble utsatt etter at også høringsfristen på saken ble utsatt til etter at vinterfisket var over.
Saken er så vidt jeg vet pr nå lagt død og jeg foreslår at ingen vekker den til live.
Arealkonflikter
Det er stadig flere aktører som ønsker å bruke de kystnære sjøområdene og gjerne de samme områdene som fiskerne bruker. Ofte går det greit, men andre ganger føler fiskerne seg fortrengt fra sine hevdvunne områder. Spesielt gjelder det oppdrettsnæringen som stadig har behov for nye lokaliteter eller har behov for å utvide de eksisterende.
Nordland Fylkes Fiskarlag har ved flere anledninger gått imot oppdrettssøknader fordi anlegget vil legge beslag på gode fiskeområder. Nesten like mange ganger opplever vi at når en søknad har gått runden så innvilges denne. Dette til tross for at en har påvist at de vil være til ulempe for fiskerne. Det paradoksale i dette er at heller ikke Fiskeridirektoratet region Nordland ser hva som er i ferd med å skje; nemlig at fiskerne er i ferd med å bli fortrengt fra mange fjordområder. Bakgrunnen for at jeg sier det er at regionkontoret til Fiskeridirektoratet i Nordland som regel ikke har innvendinger mot søknader.
Det er trist å oppleve at direktoratet ikke i større grad vil vektlegge fiskeriene, men heller ønsker å bygge opp oppdrettsnæringen. Det er like trist at ikke det samme direktoratet ser at de tradisjonelle kystfiskeriene er i ferd med å bli utradert i enkelte deler av fylket. Det kunne en ha gjort noe med dersom en i større grad hadde tatt hensyn til fiskeriene når en skal uttale seg til oppdrettssøknader.
Det nye nå er at oppdrettsnæringen gjennom de såkalte utviklingskonsesjonene beveger seg litt lenger ut på kysten. Også der foregår det fiskerier som helt sikkert kommer til å bli rammet etter hvert som disse søknadene kommer til å bli innvilget.
En annen utfordring er den stadig økende bruken av avlusingsmidler. De kjemiske midlene som benyttes til avlusing går uten unntak ut i sjøen og belaster miljøet. Hvor mye miljøet belastes er det ikke forsket godt nok på, men i alle fall har fiskerne som driver fiske i oppdrettsområder merket stor forskjell etter at kjemikaliebruken har økt betydelig.
Heldigvis ser det ut for at forvaltningen også begynner å se de samme faresignalene som fiskerne gjør. Det har resultert i at Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring et forslag om å ta større kontroll på både bruk av avlusingsmidler og dumping av slike midler i sjøen. Styret har hatt forslagene på høring og har kommentert disse.
Jeg har et inntrykk av at kjemikaliebruken bagatelliseres. Det er ikke en bagatell og hvis den er det ønsker jeg en dokumentasjon på det.
Pris og omsetning
Torsken har de aller siste årene vært svært tilgjengelig på vinteren. Det har også vært god avsetning og brukbar pris for fiskerne. Fiskeindustrien og Sjømat Norge har også gjort mye for å utvikle nye markeder noe de skal ha honnør for. Jeg må også berømme Norges Råfisklag for generelt godt arbeid med både omsetning, kvalitetsarbeid og markedsarbeid. Dette er tema som alle må være opptatt av og som må ha fokus.
Men, vi må ikke hvile på laurbærene. Jeg mener at prisene på villfisk fortsatt skal opp, men en fortsatt prisoppgang må foregå på en kontrollert måte og vi må sørge for at markedene er med oss på den prisoppgangen. Det er bedre med en liten og kontrollert oppgang i stedet for at vi skal oppleve jo – jo – priser.
Jeg har registrert enigheten mellom Norges Råfisklag og kjøperne om en forsøksordning med dynamisk prisfastsetting. Det synes jeg kan bli et interessant forsøk. Dersom en slik ordning skal fungere, krever det at begge partene viser ansvarlighet. Jeg håper derfor at kjøpersiden kjenner sin besøkelsestid.
Arbeidet med kvalitet, som alltid kan bli bedre, og markedsarbeidet må fortsette. Jeg vil spesielt nevne det med kvalitet som er et ansvar både fisker og kjøper har et ansvar for.
Det er skremmende å se i media eksempler på hyse som er fanget ved Bjørnøya, og behandlet på en måte som gjør den helt uegnet til konsum
.
Jeg vil bare minne om at det tar lang tid å bygge markeder, men den tar bare et øyeblikk å ødelegge dem med f. eks å selge dårlig kvalitet.
Konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja
Et svært aktuelt tema det neste året er spørsmålet om det skal gjennomføres en konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Det er mange som presser på for å få en utredning der oljeselskapene og en del ordførere står i spissen for kravene.
Mange bruker ordet sameksistens når det gjelder petroleumsvirksomheten. Hva er nå det? Er det at alt og alle kan eksistere side om side uten at noen blir skadelidende? Tilhengerne av petroleumsvirksomhet mener at det er mulig, men har ingen konkrete forslag på hvordan dette kan løses. I det hele tatt mener jeg at dersom vi gjør et forsøk på å både skal ha fiskeri og petroleum i disse områdene så vet jeg hvem som kommer tapende ut av konflikten. Det er fiskerne og alle de fiskerisamfunnene som er avhengig av det råstoffet som bringes på land.
Vi, og mange andre har et ansvar for å sørge for at så mange som mulig av de politiske partiene tar inn i sine partiprogrammer at det ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet i disse områdene i neste stortingsperiode. Vi må også sørge for at menigmann blir best mulig opplyst om vårt syn og den store betydningen som områdene har for fiskeressursene.
Organisasjonen Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag har i alle år vært en organisasjon for alle fiskere enten de har eid stor båt eller liten båt, om de har bodd i nord eller sør, om de har vært båteier eller mannskap og uansett hvilket redskap som har vært brukt. De siste mer enn 40 årene har havfiskeflåten vært organisert i Fiskebåt og tidligere trålrederiforeningen, mens kystfiskeflåten har vært organisert gjennom fylkesfiskarlaga. Gjennom arbeidet i fylkesfiskarlaga mener jeg at vi på en god måte har greid å forene synet til de enkelte medlemmene og har formidlet dette til Norges Fiskarlag sentralt.
Men så, tidligere i år så var plutselig ikke det arbeidet vi gjorde i fylkesfiskarlaga godt nok og så meldte mange innenfor gruppen stor kyst seg inn i Fiskebåt og har tatt med seg sine kontingentpenger slik at inntektene til fylkesfiskarlaga går merkbart ned. Jeg kan ikke si annet enn at det som har skjedd er utrolig trist. Fylkesfiskarlaga og Norges Fiskarlag har arbeidet for at denne gruppen har kommet dit de er i dag med god lønnsomhet, stor grad av fornyelse av flåten og gode inntekter for mannskapene. At vi da skal få slengt i oss at vi ikke er gode nok er skuffende. At de går over til Fiskebåt er også merkverdig for er det ikke slik at Fiskebåt i alle år har prøvd å vingeklippe kystfiskeflåten inklusive stor kyst?
Det er ikke kommet noen entydig forklaring eller begrunnelse på hvorfor stor kyst har meldt overgang til Fiskebåt. Noen sier at det er instrukssaken. Andre sier at det er fordi vi ikke har villet endre på organisasjonsstrukturen. Hvis det er instrukssaken så finner jeg det ganske merkelig at en del båteiere med bakgrunn i uenighet i en sak melder seg ut av fylkesfiskarlaga. I tillegg er det en svært egoistisk handling. Vi har mange ganger arbeidet for at flåten skal kunne utvikle seg både i fysisk størrelse og med hensyn til kvotegrunnlag. Så, når eierne ikke får det akkurat som de vil så går de ut. Forstå det de som kan. Jeg vil igjen kalle det en egoistisk handling og et angrep på den etablerte kystkulturen og de mange kystsamfunnene.
Organisasjonsutvikling
Landsmøtet i fjor høst ga landsstyret i oppgave å gjennomgå dagens organisasjonsmodell "med sikte på å finne effektive arbeidsformer som kan utnytte de totale ressursene i organisasjonen på en bedre måte enn det man gjør i dag":
Det har vært lagt frem et utkast til modell fra landsstyret som har vært drøftet i styret. Konklusjonen fra styret er at vi skal være med å diskutere saken videre, men vi har samtidig skissert en del punkter som vi mener må legge føringer på den videre diskusjonen. Jeg mener det må være en målsetting om at Norges Fiskarlag skal være en organisasjon som alle skal føle seg hjemme i og der ingen skal føle seg overkjørt. Vi må fortsatt ha en organisasjon som er demokratisk. Flertallet skal bestemme, men vi skal også legge til grunn en helhetsvurdering
av næringen.
Det er mange som fremmer synspunkter på fiskeripolitikken. Mange av disse synspunktene er ikke særlig veloverveid og hvis de får gjennomslag så bærer det galt av sted. Det er derfor uhyre viktig at vi har et sterkt fiskarlag som bærer frem næringens interesser og som samtidig tar tilbørlig hensyn til at bosettingsstrukturen på kysten skal bestå. For å få dette til er vi avhengig av en bred oppslutning rundt Fiskarlaget.
Avslutning
Fiskarlaget har mange ulike fiskeripolitiske saker som skal drøftes i tiden fremover. Noen av disse skal diskuteres i løpet av dette møtet. Og så kommer det hele tiden til nye saker og problemstillinger.
Som kanskje noen har lagt merke til så er ikke leder og generalsekretær i Norges Fiskarlag til stede her i dag. Det er ingen dramatikk i det. De har, i full forståelse med ledelsen i Nordland Fylkes Fiskarlag prioritert å reise til Russland for å delta på Landsmøtet til den russiske fiskeriorganisasjonen.
Til slutt vil jeg på vegne av styret takke alle medlemmer og tillitsvalgte sombidrar til arbeidet i Norges Fiskarlag. Dere har forstått betydningen av å stå samlet i en organisasjon for å nå gjennom i forhold til beslutningstakerne. De som står utenfor, og det har dessverre blitt mange, høster fruktene av det arbeidet som organisasjonen gjør uten å bidra verken økonomisk eller på annen måte. Vi som er medlemmer må fortsette å arbeide sammen for et bedre og styrket fiskarlag til beste for fiskerinæringen og distriktene. Jeg ønsker at vi skal bli flere og hver og en av dere må ta ansvar lokalt for å verve nye medlemmer blant de aktive fiskerne.
Takk også for godt samarbeid med Arbeidsutvalget, Styret og administrasjonen i Nordland Fylkes Fiskarlag. Takk også til alle andre som vi har samarbeidet med i året som har gått. For øvrig viser jeg til beretningen og erklærer med dette årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag 2016 for åpnet.
Lykke til med årsmøtet.
Bodø den 29.09.2016
Jan Fredriksen