Det melder Havforskningsinstituttet. I morgen kl. 14 leverer utvalget sin gjennomgang til klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Må oppdatere kunnskapen
I 2020 ble HI-forsker Anna Wargelius utnevnt til leder for et utvalg som skulle gå gjennom status for moderne genteknologi i Norge.
– Vår oppgave var å oppdatere kunnskapen, vurdere etiske dilemmaer med nye teknikker som CRISPR, og foreslå hvordan vi kan utvikle og regulere genteknologien videre. Så får politikerne velge hvordan dette skal forvaltes, sier Anna.
Har laget steril laks
Feltet har hatt en forrykende utvikling etter oppdagelsen av CRISPR-Cas9-metoden, som blant annet førte til en Nobelpris.
Forskingsgruppa til Anna var tidlig ute med å ta i bruk teknikkene på fisk, og er i verdensfronten når det gjelder genredigering av atlantisk laks.
Målet med forskinga har blant anna vært å lage «rømningssikker» (steril) oppdrettslaks.
– Denne teknologien er ikke som andre genteknologier. Du kan gjøre mindre, men mer effektive endringer i en organisme, for eksempel å slå av et gen. Dagens metoder er veldig forskjellig fra de som var i bruk da reguleringene sist ble oppdatert, sier hun.
Metoder for masseproduksjon
Forskerne har funnet flere «enkle» metoder for å lage steril laks, og jobber videre med å finne ut hvordan de best kan skaleres opp til industriell produksjon.
I Norge i dag er CRISPR kun brukt i forsking, og genmodifisering er strengt regulert av genteknologiloven.