Jermund (69) er fjordfisker 7 dager i uka.

- I mai var kona og jeg i Oslo ei uke. Vi passet barnebarn mens foreldrene er på reise i utlandet. Så da ble det ei ukes ferie fra fiskeriet i år.

Det sier Jermund Jensen fra Lenangsøyra i Lyngen i Troms. Han er fjordfisker på enmanns-sjarken «Kystbas», 33 fot. Og forstår vi ham rett, så er det slett ikke hvert år det blir tid til såpass mye som ei ukes ferie.

Fisker hver eneste dag

- Jeg stortrives som fisker. Jeg trives faktisk så godt at jeg ror stort sett hver eneste dag året rundt, sier 69-åringen som tar visse forbehold. Julaften holder han seg for eksempel hjemme. Uansett, har han ingen umiddelbare planer om å pensjonere seg.

Ueren går til matauk. Fangsten ligger under dekk. Foto: BJØRN TORE FORBERG

-  Årsaken til at jeg står på hver dag, er at det blir et kvalitetsproblem om man lar garnene stå over helga. Derfor snur jeg bruket også på søndager.

- Hva sier presten til det?

- Jeg har ikke hørt noe. Jeg stortrives med å komme meg ut på havet klokka halv fem, fem på morgenen. Så er jeg hjemme klokka tre/halvfire på ettermiddagen. Da har jeg fortsatt mye tid jeg kan stulle hjemme, sier Jermund.

Har det fantastisk

Men fiskeriverden på Lenangs-øyra har ikke alltid vært like enkel.

- Vi måtte gå flere timer for å få levert fangsten ved anlegg på Vannøya, Arnøya og i Lyngen. Men etter at vi fikk eget fiskemot-tak, har vi hatt det helt fantastisk her på Lenangsøyra, sier Jermund som fisker med garn.

Vi kan se 69-åringen smile hele veien fra han runder mo-loen til han legger ved kai ved Lenangsøyra fiskemottak.

- Jeg har vokst opp i landvindskuling i Kjosen i Ulsfjorden. Den kunne være alvorlig vinterstid og det var ingen spøk å ha båt på havet. Det er noe ganske annet å komme inn bak en god molo på Lenangsøyra. Her er jeg så heldig å ha egen kai og egen bu, like ved mottaksstasjonen, sier han.

Fjordbas (33 fot ) legger til kai. Foto: BJØRN TORE FORBERG

Klatrer lettbeint

Han klatrer lettbeint fra sjarken som ligger på lav fjærasjø. Fiskerkollega Svein-Tore Olsen har allerede låst opp døra til mottaksstasjonen og er klar til å losse kontainerne med fangst fra «Kystbas». Dette er en satellittstasjon til mottaksstasjonen i Ol-dervik. Svein-Tore har oppdraget med å kjøre fisken dit hver annen dag.

Jermund har bløgget, sløyd og skylt fisken om bord. Nå skylles den nok en gang, sorteres og ises i kasser.

Det er lite som minner om en pensjonist når 69-åringen med største letthet håndterer kassene med 40 kilo fisk. Selve omsetningen på seddel skjer når fisken ankommer Oldervik.

Overpris og dugnad

- Vi har ingen ting å klage på. Hans Ivar Pedersen i Oldervik har alltid gitt oss overpris. Han sier at når vi tar oss tid til å levere kvalitetsfisk, oppnår han bedre pris i markedet. Og da mener han det bare er rett og rimelig at vi får vår del av merverdien som oppnås, sier Jermund Jensen.

Jermund er nøye med is i kassene. Foto: BJØRN TORE FORBERG

Det er to år siden mottaksstasjonen åpnet. Med bevilgninger fra Norges Fiskalag, Norges Råfisklag og Innovasjon Norge i ryggen, oppførte åtte lokale fiskere kai og hus i løpet av fire år.

6000 hektoliter på en dag Egentlig hørte den svorne sjarkfisker Jermund hjemme i havfiskeflåten.

- Det var i den gode tida for lod-defisket på 1960 og 1970-tallet. Jeg reiste i mange år med ringnotsnurpere som mannskap, og etter hvert reiste jeg som bas. Jeg var såkalt leibas. Det vil si at jeg gikk fra båt til båt. Dermed var det mange ringnotbåter jeg var innom, forteller han. Han var også med i fisket etter sild og makrell i Nordsjøen. Men bestandene der var små, så det var lodde i Barentshavet som var det store, sier Jermund.

Det er en episode han husker spesielt godt.

Jeg var bas om bord i «Figenschau jr». Vi var oppe ved Hopen der mange snur-pere hadde ligget på været i kuling. Men så var vi klar til å gjøre et kast da «Norsel» gjorde anrop. Basen skulle på sydenferie, og det var spørsmål om bas, og jeg sa meg villig. Vi gjorde et kast på 3000 hektoliter. Så ble det satt ut lettbåt og jeg kom over til «Norsel» som også fikk 3000 hektoliter. Båtene leverte samme dag til sammen 6000 hektoliter. Det var ingen hverdagskost for en bas å være med på så mye lodde på en dag, sier Jermund.

Lenangsøyra Fiskemottak. Fiskerkollega Svein-Tore Olsen i trucken. Foto: BJØRN TORE FORBERG

Tjente mer på sjark

Dette var tidlig på 1980-tallet. I 1986 brøt loddebestanden sammen. Derfor var det bra timet da Jermund i 1984 bestemte seg for å bli sjarkfisker.

- Jeg hadde tenkt at det ville bli mindre penger å tjene når man gikk fra ringnotbas til sjark. Men jeg ble positivt overrasket da det viste seg at sjarkfisket gå større lott enn det jeg tjente på snurperne, sier Jermund.

Men han understreker at det gjelder å stå på. Om du venter til halv åtte før du er ute av døra hjemme, da har halve dagen gått. Det er halv fem, fem som gjelder. Da har han kunnet være hjemme i rimelig tid. Han og kona Anbjørg har fått fire barn. Ingen av dem ble fiskere, men det synes Jermund er OK. En var på nippet, men det ble offshore.

Slappe værmeldinger

Det var i 1987 han kjøpte sjark. Dette var rett før den store torskekollapsen med sveltihjelkvo-er i 1989 og de første årene på 1990-tallet. Etter det kom det mange gode år.

– Blir det ikke ensomt å være på en enmannsjark?

- Det blir mye lytting på radio. Det er en del bra og høre. Men jeg blir irritert på hvor lettvint de melder været. Ikke minst tar de raske og lange steg når de melder i Nord-Norge. Man skulle tro at man i en langstrakt fiskerinasjon skulle ta seg tid til å melde været skikkelig. For oss fjordfiskere er det viktig å få vite for eksempel om vinden kommer på innersida eller på yttersida. Det gjør veldig stor forskjell. Det holder ikke bare å melde retning og styrke, sier Jermund.

De store og seien

Egentlig klager han ikke. Men han nevner fjordlinjene. Når man driver fjordfiske får man ikke høstet så mye av skreibestanden som for tida er gigantisk. På fjordene blir det mer på det jevne.

Jermunds bu ligger nærmest. Foto: BJØRN TORE FORBERG

- Det vi er avhengig av er at de andre bestandene, ikke minst bestanden av sei, sei er oppegående. Det er seien vi skal tjene tjener penger på sommer og høst. Men når notflåten slipper til inne i fjorder og sund, så merker vi at seien blir borte. Jeg mener myndighetene må håndheve fjordlinene og ikke gi dispensasjoner slik jeg har inntrykk av blir gjort, sier Jermund Jensen. Notfiskeren Jermund mener bestemt at not hører hjemme utaskjærs og ikke på seigrunner i fjorder og sund.